Hva betyr opptjening før 2020 for deg som er født i 1963 eller senere?

Opptjening før 1.1.2020 er en avsluttet del av pensjonen din. Den beregnes separat fra opptjeningen etter 2020 fordi regelverket endret seg fra denne datoen. Når vi beregner samlet pensjon, legger vi sammen denne delen med det du har tjent opp etter 2020.

Hva skjedde i 2020?

I 2020 ble ny offentlig tjenestepensjon innført for alle offentlig ansatte i Norge født i 1963 eller etter. For disse årskullene ble den gamle opptjeningen avsluttet 31.12.2019 og den nye opptjeningen startet 1.1.2020. Det er derfor dette er et skille i pensjonsopptjeningen din.

Du beholder all opptjening du eventuelt har hatt før 1.1.2020, dersom du har minst tre års samlet opptjening. 

Uttak av pensjon opptjent før 2020

Pensjonen kan tidligst tas ut fra og med måneden du fyller 62 år, og du må ta ut alderspensjon fra folketrygden (Nav) senest samtidig med alderspensjonen fra oss.

• Alderspensjon opptjent før 2020 kan bare tas ut 100 prosent.
• Pensjonen er livsvarig, og den kan ikke stoppes når den først er tatt ut.
• Du må minst ta ut 20 prosent alderspensjon fra folketrygden (Nav) første måned du tar ut alderspensjon fra oss. Etterpå kan du endre uttaksgraden uten at pensjonsdelen fra oss blir påvirket.

For deg med tidligpensjonTidlegpensjon / tidligpensjonTidlegpensjon er ei mellombels yting for deg som har særaldersgrense (aldersgrense lågare enn 70 år) og er fødd i 1963 eller seinare. Ytinga vart tidlegare kalla særalderspensjon.Mer om Tidlegpensjon / tidligpensjon (tidligere kalt "særalderspensjon") gjelder egne regler: Du kan ta ut alderspensjon opptjent før 2020 først fra 67 år.

Logg inn for å se hva du får i pensjon og for å søke om alderspensjon opptjent før 2020. Alderspensjon fra folketrygden søker du om på www.nav.no.

Beregning

Vi beregner alderspensjonen du har tjent opp før 2020 med en opptjeningsbrøk. Full opptjeningstid er mellom 30 og 40 år, avhengig av når du ble medlem. Har du for eksempel 11 års opptjening før 2020, kan brøken bli 11/40.

Pensjonsgrunnlaget er lønnen (pensjonsgrunnlagetPensjonsgrunnlagPensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekta det er trekt pensjonsinnskot av og som pensjonen skal bli berekna ut frå.Mer om Pensjonsgrunnlag) du hadde 31.12.2019, oppregulert i takt med GGrunnbeløp (G)Grunnbeløpet i folketrygda, som vi ofte kallar G, blir justert ein gong i året og er 130 160 kroner per 01.05.2025.Mer om Grunnbeløp (G) fram til du tar ut alderspensjonen. Beregningen er: oppregulert pensjonsgrunnlag × 66 % × opptjeningsbrøken.

Pensjonen skal også levealdersjusteresLevealdersjusteringPensjonen du har tent opp skal fordelast på gjennomsnittlig forventa levealder for ditt årskull. Dette blir kalla levealdersjustering. Kvart årskull må jobbe lenger for å få same pensjon som dei som er eldre enn seg.Mer om Levealdersjustering med et justeringstall. Størrelsen på pensjonen påvirkes av hvilket år du er født og når du velger å ta ut alderspensjon opptjent før 2020.

Samordning med folketrygden (Nav)

Alderspensjon opptjent før 2020 skal samordnesSamordningPensjonen frå Statens pensjonskasse og andre offentlege tenestepensjonsordningar skal samordnast med ytingar frå folketrygda. Samordningslova regulerer fordelinga av utbetalinga av pensjon frå folketrygda og offentlege tenestepensjonsordningar. Mer om Samordning med folketrygden. Samordningen fordeler hvor mye av den samlede alderspensjonen du får fra folketrygden og fra oss.

• Samordningsloven sier at vi skal redusere tjenestepensjonen fra oss med et samordningsfradragSamordningPensjonen frå Statens pensjonskasse og andre offentlege tenestepensjonsordningar skal samordnast med ytingar frå folketrygda. Samordningslova regulerer fordelinga av utbetalinga av pensjon frå folketrygda og offentlege tenestepensjonsordningar. Mer om Samordning for det du har opptjent i folketrygden.
• Samordningsfradraget skal levealdersjusteres. Størrelsen på fradraget påvirkes av hvilket år du er født og når du tar ut alderspensjon opptjent før 2020.