Endring i arbeidstid og lønn får konsekvenser for pensjonsutbetalingen

Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (POA) følger det "gamle" regelverket med brutto alderspensjon. Endring i arbeidstid og dermed stillingsprosent vil påvirke pensjonen til medlemmet.

Brutto alderspensjon vil si at medlemmene får én del av alderspensjonen utbetalt fra folketrygden, og én del fra POA. Samordning regulerer fordelingen av utbetalingen – altså hvor mye av den samlede alderspensjon som blir utbetalt fra folketrygden, og hvor mye som blir utbetalt fra POA.

Beregning av alderspensjon

Størrelsen på alderspensjonen fra POA er avhengig av blant annet tre faktorer:

Pensjonsgrunnlaget – er som hovedregel den faste årslønnen og eventuelle pensjonsgivende tillegg som medlemmet har når han fratrer stillingen.
Opptjeningstiden – full opptjening er 30 år. Etter gitte regler kan full opptjeningstid være opptil 40 år for tidligere medlemmer.
Stillingsstørrelse – hvor mye heltid og deltid medlemmet har jobbet i løpet av karrieren avgjør hvor stor gjennomsnittlig stillingsstørrelse pensjonen blir beregnet etter.

Konsekvenser av å endre arbeidstid

Endring av arbeidstid kan få konsekvenser for pensjonsutbetalingen. Selv en liten endring av stillingsstørrelsen kan gi utslag på pensjonsberegningen.

Eksempel på endring i arbeidstid

Jon jobber 36 timer per uke i en 100 prosent stilling. Lønnen hans er 500 000. Arbeidstiden endres til 37,5 timer per uke. Han velger å fortsette å jobbe 36 timer per uke. Den nye stillingsstørrelsen vil være: 36/37,5 = 96 prosent stilling. Dette vil utgjøre flere tusen kroner i lavere pensjonsutbetaling for Jon.

Når vi beregner pensjonen, vil vi regne ut en gjennomsnittlig deltidsstilling for Jon. For å forenkle regnestykket har vi valgt å vise forskjellen i pensjonutbetaling på to forskjellige stillingsstørrelser. Én der gjennomsnittlig deltid gjennom karrieren er 96 prosent, og én der gjennomsnittet er 100 prosent, før samordning med folketrygden:

Eksempel 96 %: 500 000 x 66 % x 96 % x 360/360 = 316 800
Eksempel 100 %: 500 000 x 66 % x 100 % x 360/360 = 330 000

Dere må rapportere stillingsprosent til oss

Ved endring av arbeidstid er det stillingsprosenten som rapporteres til POA, og ikke antall timer. Dere registrerer i lønnssystemet deres antall timer de ansatte har arbeidet. Timene gjøres automatisk om til stillingsprosent, og det er denne som rapporteres til oss. Det betyr at hvis en 100 prosent stilling reduseres fra 39 timer per uke til 37,5 timer per uke, rapporteres dette fortsatt som en 100 prosent stilling.

Tillegg kan få konsekvenser for uførepensjon

Inntektsgrensen angir hvor høy arbeidsinntekt medlemmet kan ha før uførepensjonen blir redusert, og er beregnet ut fra den forventede inntekten han hadde da uførepensjonen startet. Når en uførepensjon innvilges, får medlemmet også et vedtak om en uføregrad. Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntekt fra medlemspliktig stilling før medlemmet ble ufør med inntektsevnen etter at medlemmet ble ufør.

Dersom et tillegg som tidligere har blitt avspasert skal utbetales, kan dette få konsekvenser for medlemmer med en allerede utbetalt uførepensjon. Dette gjelder for eksempel ulempetillegg. De kan ha fått fastsatt en for lav inntektsgrense fordi tillegget tidligere ikke ble utbetalt.

Eksempel på beregning av uføregrad:

Jon søker om 30 prosent uførepensjon. Han har en lønn på 500 000 kroner, og reduserer stillingen til 70 prosent når han blir ufør. Forventet lønn i reststilling er da 350.000 kroner.

Vi beregner uføregraden slik:

(500.000 – 350.000)/500.000x100 = 30 prosent

Medlemmer med lav uføregrad (rundt 20 – 25 prosent) er spesielt sårbare for å bli rammet av 80-prosentregelen, det vil si dersom de tjener mer enn 80 prosent av inntektsnivået før uførhet. Minimale økninger i inntekten for disse medlemmene kan føre til at utbetalingen av uførepensjon stopper for det aktuelle året.