Etterlattepensjon for stortings- og regjeringsmedlemmer

Opptjeningstid

Opptjeningstid er den tiden stortingsrepresentanten eller statsråden har vært medlem av pensjonsordningen. Dersom en person dør mens hen er stortingsrepresentant eller statsråd, regnes også tiden personen ville ha fått ved å fortsette i vervet eller stillingen fram til fylte 65 år, med i opptjeningstiden.

I tillegg tas opptjeningstid etter tidligere lover om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og statsråder, som gjaldt fram til 2012, med når etterlattepensjon skal beregnes.

Opptjeningen skal da omregnes slik:

• Opptjeningstid på inntil 12 år fra pensjonsordningen for stortingsrepresentanter multipliseres med 2,5.
• Opptjeningstid på inntil 6 år fra pensjonsordningen for statsråder multipliseres med 5.

Pensjonsgrunnlag

Etterlattepensjonen beregnes på grunnlag av godtgjørelsen og eventuelle pensjonsgivende tillegg. Dersom den avdøde mottok alderspensjon fra pensjonsordningen, beregner vi etterlattepensjonen ut fra pensjonsgrunnlaget ved avslutning av vervet.

Tidspunktet for uttak av alderspensjon har ingen betydning, fordi etterlattepensjonen skal ikke levealdersjusteres.

Beregning av etterlattepensjon

• Etterlatte får full etterlattepensjon når opptjeningstiden er 30 år.
• Hadde avdøde kortere opptjeningstid, reduserer vi etterlattepensjonen forholdsmessig.

Barnepensjon

• Hadde avdøde barn under 20 år, har barna rett til barnepensjon.
• Full barnepensjon utgjør 15 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag.
• Pensjonen reduseres ikke selv om barnet har egen inntekt eller mottar andre ytelser.

Ektefellepensjon

Er du avdødes ektefelle eller tidligere ektefelle, kan du ha rett til ektefellepensjon. Samboere har ikke rett til ektefellepensjon. Les mer om hvem som kan ha rett til ektefellepensjon.

Det finnes to typer ektefellepensjon: nettoberegnet og bruttoberegnet ektefellepensjon. Hvilke beregningsregler som gjelder, avhenger blant annet av når avdøde ble medlem av pensjonsordningen, og når du som gjenlevende ektefelle er født.

Netto ektefellepensjon utgjør 9 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag. Etter 2010 får gjenlevende ektefeller som er født i 1955 eller senere netto ektefellepensjon.

Brutto ektefellepensjon utgjør 39,6 prosent, men kan bli redusert dersom du som etterlatt ektefelle har egen pensjon eller egen inntekt. Dette kaller vi behovsprøving.

Behovsprøvingen gjelder ikke dersom avdøde ble medlem i pensjonsordningen før 1. oktober 1976, gjenlevende ektefelle er født i 1955 eller før, og ekteskapet ble inngått før 2010.

Hovedtrekk – nettoberegnet ektefellepensjon

Hovedregel:

• Full pensjon utgjør 9 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag.
  Beregnes ut fra avdødes godtgjørelse og pensjonsgivende tillegg.
• Pensjonen reduseres ved mindre enn 30 års opptjening.
  Ingen behovsprøving: Ektefellepensjonen reduseres ikke på grunn av egen inntekt eller egen opptjent pensjon.

Hovedtrekk – bruttoberegnet ektefellepensjon

Unntaksregel:

• Full pensjon utgjør 36,9 prosent av avdødes pensjonsgrunnlag.
• Beregnes på grunnlag av avdødes godtgjørelse og pensjonsgivende tillegg, og reduseres ved mindre enn 30 års opptjening.
• Vi skiller mellom behovsprøvd og ikke behovsprøvd ektefellepensjon. Du kan lese mer om det her.
• Kombinasjon av behovsprøvd og ikke behovsprøvd ektefellepensjon gjelder for enkemenn etter kvinnelige medlemmer som ble medlem i pensjonsordningen før 1. oktober 1976. Ved beregning av ektefellepensjon behovsprøves avdødes opptjening før 1. januar 1994, mens opptjening etter 1994 ikke behovsprøves.

Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og statsråder er ikke en del av overføringsavtalen i offentlig sektor. Dersom avdøde hadde opptjening i flere offentlige pensjonsordninger, kan samlet ektefellepensjon likevel ikke være høyere enn maksimal ektefellepensjon fra den ordningen med høyest pensjonsgrunnlag. I slike tilfeller reduserer den siste ordningen utbetalingen slik at samlet ektefellepensjon ikke overstiger maksimal ektefellepensjon.

Gjeldende vilkår

Vilkårene for rett til ektefellepensjon etter stortingsrepresentanter og statsråder er de samme som er nedfelt i lov om Statens pensjonskasse av 28 juli 1949. Se kapittel 7. Familiepensjon. Reglene gjelder så langt ikke annet noe annet følger av stortings- og regjeringspensjonsloven.