Kapittel 3.3.1

Redegjørelse for pensjon

Pensjon er vårt hovedprodukt. 87 prosent av SPKs samlede kostnader er knyttet til administrasjon og produksjon av våre pensjonsytelser. I 2017 har det vært stabil drift og høy kvalitet i hele pensjonsprosessen, samtidig som effektiviteten har økt.

Dette leverer vi

SPK leverer offentlig tjenestepensjon til mer enn én million medlemmer. Den gir trygghet den dagen man skal gå av med pensjon, eller om man skulle bli ufør. Den gir også familien økonomisk trygghet om man faller fra. Tjenestepensjonsordningene SPK forvalter, omfatter:

  • alderspensjon, når medlemmet velger å ta ut pensjon
  • alderspensjon særalder, for medlemmer som er i en stilling med lavere aldersgrense
  • AFP, når medlemmet velger å gå av tidlig
  • uførepensjon, når medlemmet blir syk eller skadet
  • etterlattepensjon, når et medlem dør, får ektefelle og barn etterlattepensjon

Hver enkelt pensjon vi utbetaler, er resultat av en omfattende prosess, som inneholder langt mer enn selve pensjoneringen – altså overgangen fra yrkesliv til pensjonisttilværelse.

Pensjonsprosessen starter egentlig ved begynnelsen av yrkeskarrieren. Da begynner arbeidsgiveren å rapportere inn lønns- og stillingsdata til oss.

Ajourhold av medlemsdata som følge av endret stilling, lønnsendringer, skifte av arbeidsgiver, eventuell uførhet – og alle andre endringer som har betydning for medlemmets rettigheter – representerer en vesentlig del av våre arbeidsoppgaver knyttet til pensjon. Pensjonsberegning, premieberegning og fakturering er andre arbeidskrevende områder.

I kapittel 2.5 viser vi våre tre viktigste prosesser: dataforvaltningsprosessen, premieprosessen og pensjoneringsprosessen. Redegjørelsene i dette kapittelet omfatter alle disse prosessene.

I tillegg til å utbetale pensjon har vi også et særlig ansvar for å informere om offentlig tjenestepensjon generelt, og vi bistår Arbeids- og sosialdepartementet med utredninger og analyser.

Vi forvalter også et fond på 9,3 milliarder kroner for Pensjonsordningen for apotekvirksomhet (se egen årsrapport). De øvrige ordningene vi administrerer, er ikke fondert.

Samfunnsbetydning

SPKs viktigste samfunnsoppdrag er å sikre rett ytelse og rett premie til rett tid. Dette skal vi gjøre så korrekt og kostnadseffektivt som mulig.

SPK skal også sørge for god gjennomføring av reformer. I 2017 har vi fortsatt arbeidet med å forberede implementering av nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon.

Vi har etablert et pensjonsprogram – Pro 25. Her ser vi regelverksendringer og andre pensjonsrelaterte utviklingsprosjekter i sammenheng. Les mer om dette i kapittel 3.1.

De store tallene

Per 31.12.2017 hadde vi en premiereserve på 530 milliarder kroner. Dette er summen av pensjonsrettighetene som våre 1 million medlemmer har tjent opp, basert på dagens regelverk.

Utvikling i premiereserve:

I 2017 økte premiereserven (opptjente pensjonsrettigheter) med 21 milliarder kroner. Om lag 12 milliarder kroner av denne økningen skyldes økt AFP-reserve for lærere. Resterende økning på rundt 9 milliarder kroner skyldes i all hovedsak endringer tilknyttet alderspensjon. Tilsvarende endringer for alderspensjon i 2016 var 17 milliarder kroner. Endringen i 2017 for reserven knyttet til alderspensjon er derfor liten sammenlignet med 2016. En svakere regulering i 2017 sammenlignet med 2016 er årsaken til dette.

Bevegelser i bestand og utbetalinger

Per 31.12 2017 hadde vi nesten 300 000 pensjonister. Til sammen mottok de 316 000 pensjoner – det vil si ytelser. Det betyr at noen av medlemmene mottok mer enn én ytelse.

Alderspensjonsutbetalingene utgjør over halvparten av samlede antall utbetalinger målt i kroner. Endringer som gjelder alderspensjon, vil derfor avgjøre totalbildet på nåværende og framtidige samlede pensjonsutbetalinger. Antall alderspensjonister øker, og forventes å øke i flere år framover. Flere alderspensjonister betyr økte alderspensjonsutbetalinger.

Særalderspensjon fortsetter også å vokse. Årsaken er at antall yrkesaktive med særaldersgrense er voksende. Jo flere som har mulighet til å ta ut særalderspensjon, jo mer sannsynlig er det at antallet som tar ut særalderspensjon, øker. Det var både personer med rettigheter fra tidligere arbeidsforhold (oppsatte), yrkesaktive og uføre som ble nye særalderspensjonister i 2017. Det er verdt å merke seg at tilnærmet like mange uføre som yrkesaktive tok ut særalderspensjon. I betraktning av gruppens størrelse er det en stor overgang fra uføre til særalder.

For uføre har vi registrert en reduksjon i bestanden både før og etter uførereformen (2015). Det er derfor mulig at det er en sammenheng mellom reduksjonen i antall uføre og økningen i antallet som kan ta ut særalderspensjon. Framover forventer vi en økning i særaldersbestanden. Siden analyser viser at det er relativt få som går tilbake fra uføre til aktiv stilling, kan vi også forvente økt overgang fra uføre til særalder.

Uførereformen har som mål å få flere uføre i arbeid. Et tegn på effekt vil være at flere uføre går over til å bli yrkesaktive. Foreløpig viser våre tall at det er flere uførepensjonister som går til særalder enn antallet som blir helt eller delvis yrkesaktive igjen, eller som dør.

Avkastning på pensjonsmidlene

Avkastningen på pensjonsmidlene betyr mye for kostnaden for en pensjonsordning. For fristilte statlige virksomheter som er organisert som AS/ ASA, og enkelte andre virksomheter, beregner vi avkastning ved bruk av fiktive fond.

De fiktive fondene er i hovedsak knyttet opp mot statsobligasjoner som holdes til forfallstidspunktet – slik at avkastningen ligger fast over obligasjonens løpetid. Den enkelte kunde velger selv løpetid på investeringene. Lave statsrenter de senere årene har gitt lav og synkende avkastning for de fleste medlemsbedrifter. En konsekvens av dagens modell er at premien for den enkelte virksomhet kan variere betydelig fra år til år.

Våren 2017 fikk rundt 70 SPK-kunder med fiktive midler på til sammen omkring 39 milliarder kroner beregnet individuelle avkastningsparametre for 2016.

Snittavkastningen var 2,3 prosent – mot 2,8 prosent året før. Avviket på 0,7 prosent i forhold til beregningsrenten tilsvarer samlet sett en premieeffekt på omkring 265 millioner kroner.

Bevegelser i premie

Per 31.12.2017 hadde virksomhetene som har sin pensjonsordning hos oss, innbetalt 21,4 milliarder kroner i pensjonspremie. Dette er en økning på 6,3 milliarder kroner fra 2016. Hovedårsaken til dette er innføringen av premiebetaling for statlige virksomheter fra 01.01.2017.

Det var et svært viktig stortingsvedtak som førte til at virksomheter som tidligere ikke betalte pensjonspremie over eget budsjett, nå gjør nettopp det. De betaler premie og får en reell forståelse og ansvar for hva for eksempel en lønnsøkning innebærer av økte pensjonsutgifter. I dagens premiesystem betaler de fleste virksomhetene en forsikringsteknisk beregnet premie. Pensjonspremien påvirkes blant annet av lønnsnivå, særaldersgrenser og ulike andre former for tidlig uttak av pensjon, for eksempel AFP.

Vi samarbeider tett med Arbeids- og sosialdepartementet for å modernisere premiesystemet videre. Målsettingen med arbeidet er et premiesystem basert på tydelige og forklarlige prinsipper, som viser reelle premiekostnader, som er transparent og som gir korrekte leveranser.

De aller fleste virksomheter inngår i grupper av like virksomheter der pensjonspremien jevnes ut mellom virksomhetene, slik at pensjonspremien ikke svinger uforholdsmessig mye fra år til år for enkeltvirksomheter.

Om lag 70 virksomheter følges opp virksomhetsspesifikt, uten at premien utjevnes med andre. Se faktaramme til venstre.

Premiereserve per pensjonstype

Figuren viser fordelingen av premiereserver (opptjente pensjonsrettigheter) fordelt på de ulike pensjonstypene SPK administrerer. Oppgitt i milliarder kroner.

Produksjon

Pensjonsutbetalingene skal være riktige. Kravet i tildelingsbrevet er at minst 96 prosent av nye pensjoner skal være korrekte ved første gangs utbetaling, og at minst 96 prosent av endringene i løpende ytelser skal være korrekte.

Utbetalingene skal også skje til rett tid; alle nye pensjoner skal utbetales fra første måned etter siste lønning, så fremt SPK har mottatt den nødvendige dokumentasjonen.

SPK skal levere riktig premie til rett tid. Kravet er at 98 prosent av premiene skal være korrekte og faktura skal effektueres i henhold til avtalt fakturadato.

Disse kvalitetskravene er upåvirket av endringer i lover og pensjonsregelverk. Derfor er det et viktig mål å gjennomføre reformer og utvikle systemer for nye regelverk på en god måte – uten at det forstyrrer den daglige driften og det vi leverer til medlemmene.

Som en del av innsatsen for å effektivisere offentlig sektor, har vi satt oss som mål å håndtere et jevnt voksende antall pensjoner uten å øke antall årsverk i den delen av virksomheten som har ansvar for pensjonsberegning og -utbetaling.

Utvikling i antall pensjoner per årsverk i pensjoneringsområdet

Bemanningen har vært stabil i en årrekke. Beregning og saksbehandling av utbetalinger, samt vedlikehold av systemer og rutineverk, la i 2017 beslag på 121,5 av SPKs 375 årsverk. I tillegg kommer ressursbruken innen innrapportering av arbeidsgiverdata, IT, kunde- og medlemsbetjening, aktuarberegninger, informasjonsvirksomhet og annen virksomhet som støtter opp under pensjonsprosessen.

Produksjonsresultater pensjon

For nye pensjoner viste våre stikkprøver en gjennomsnittlig rettprosent på 97,3 prosent. For endringer var tallet 97,9 prosent. Av 24 400 nye pensjoner ble 10 utbetalt etter fristen. (Flere detaljer om utbetalingskvaliteten finner du i tabellen i kapittel 3.2.)

Automatiseringen i pensjoneringsprosessen utføres av såkalte «motorer», som er en integrert del av våre kjernesystemer. Disse motorene prosesserer maskinelle operasjoner som tidligere var manuelle. 60–70 prosent av alle oppgavene som utføres i saksbehandling av pensjoner, er i dag automatisert. Men de oppgavene som gjenstår, har økt i kompleksitet. (Les mer om digitalisering i kapittel 5.)

Våre interne effektiviseringsmål ble nådd i 2017, i likhet med i 2016. (Se figur)

Produksjonsresultater premie

Kvalitetskravene ble innfridd, og vi håndterte om lag 140 flere premiebetalende virksomheter enn året før – uten økt bemanning. Utrulling av hendelsesbasert fakturering følger planen.

Medlems- og kundebetjening

Pensjon handler om mer enn hva den enkelte får utbetalt i kroner og øre. Informasjonen og hjelpen vi gir underveis i hele medlemsløpet, er en del av tjenestene våre. Se figur på neste side.

For å levere et godt produkt må vi ha betjeningsløsninger som dekker medlemmenes og medlemsvirksomhetenes behov – samtidig som vi dekker våre egne behov for effektiv drift. Naturlig nok er det ulike livsfaseendringer (for eksempel sykdom eller overgang fra yrkesaktiv til pensjonist) som utløser flest informasjonsaktiviteter og skaper størst betjeningsbehov.

Medlemmer

Vi har digitale løsninger på spk.no som gjør det enkelt for medlemmer å søke informasjon eller få utført oppgaver.

For å opprettholde en høy grad av selvbetjening investerte vi i videreutvikling av nettsidene våre i 2017. Vi fikk blant annet en forbedret pensjonskalkulator på Min side og forbedret chat-funksjon. Kundesenteret har også investert i et nytt verktøy for å håndtere e-post mer effektivt.

SPK har også stor nytte av Difis kontaktregister, som gir oss tilgang til oppdaterte e-postadresser for en stor andel av våre medlemmer. Og via sikker digital postkasse når vi nå nesten halvparten av medlemmene våre. Dette gir gode muligheter for målrettet informasjon.

Til tross for investeringer i løsninger som gjør det enklere for medlemmer å betjene seg selv, er det mange som ringer oss. I 2017 kom 63 prosent av henvendelsene til vårt kundesenter via telefon, mens 20 prosent kom via e-post og 16 prosent via chat.

SPK har hatt fem prosent økning i antall henvendelser angående pensjon, og gjennomsnittlig samtaletid har økt med sju prosent. Det har vært en svak økning i henvendelser per telefon og e-post, mens det på chat har vært mer enn en fordobling sammenlignet med lanseringsåret 2016.

SPK opplever en stor søken etter informasjon om egen pensjon, og kursavdelingen har i 2017 hatt veldig stor pågang både på kurs og individuelle pensjonsprognoser. Vi har gjennomført ca. 300 kurs med ca. 5 500 prognoser for våre medlemmer.

Ventetid på kundesenteret

Andelen av de kompliserte spørsmålene til kundesenteret har økt. Dette er en følge av forbedret informasjon, forbedringer på selvbetjeningsportalen, Min side, og ikke minst at chat håndterer flere enkle henvendelser som ellers ville kommet på telefon. Ventetiden har hatt en positiv utvikling gjennom året, og de siste månedene har vi klart å levere det servicenivået vi ønsker for våre medlemmer.

Medlemsvirksomheter

Hovedkanalen mellom oss og medlemsvirksomhetene er våre selvbetjeningsløsninger på spk.no – siden SPK ikke er til stede over hele landet.

I 2017 ble vi ferdig med oppgraderingen av selvbetjeningsportalen «Min virksomhet», der medlemsvirksomheter blant annet kan rapportere medlemsdata, hente økonomiske leveranser og igangsette pensjonering av egne ansatte. Dette har gitt en bedre og mer samlet oversikt for virksomhetene, men også økt nytte i SPK, fordi vi ikke lenger sender leveranser postalt.

Det nye i 2017 var at en rekke statlige kunder mottok faktura fra SPK for første gang (se også avsnittet om premie). Videre utløste omstillinger i stat og kommune også økt kundekontakt.

Endringen i samferdselssektoren medførte for eksempel mange beregninger for de fristilte virksomhetene som NSB, Bane Nor og Avinor.

Vurdering av resultater

På alle vesentlige områder har vi holdt oss godt innenfor både kvalitetskravene og effektivitetskravene som er knyttet til pensjonsproduktet. Dette klarte vi ved bedre planlegging, styring og oppfølging, kombinert med en mengde små forbedringer i det daglige arbeidet og forbedringer i våre systemer.

Forbedring av betjeningsløsningene våre har også gitt positive resultater. Men det har vært krevende å møte medlemmenes behov for informasjon – både fordi uavklart regelverk har gjort det vanskelig å gi tilfredsstillende svar, og fordi vi til tider ikke har greid å holde responstiden på det nivået vi ønsker. Vi ser at det er innenfor det vi kan kalle «kundeopplevelser» potensialet for digitale forbedringer er størst. (Les mer om dette i kapittel 5.)

Satsingen

Rundt nyttår etablerte vi pensjonsprogrammet Pro 25, som omfatter implementering av nye samhandlingsregler og ny offentlig tjenestepensjon. Programmet omfatter også ny arbeidsflate på vårt saksbehandlingssystem, og andre utviklingsoppgaver som får betydning for vår effektivitet framover. Les mer om dette i kapittel 3.1.

Også ny systemløsning for reserve- og premieberegning er med i Pro 25. Det nye systemet skal sikre SPK en framdriftsrettet, stabil og kostnadseffektiv systemløsning.