Kapittel 1: Ledelse

Leders beretning

Statens pensjonskasse fylte 100 år i 2017. Jubileumsåret har vært et godt arbeidsår for SPK. Driften var stabil med leveranser av god kvalitet til våre medlemmer og medlemsvirksomheter. Vi hadde en solid produktivitetsvekst og oppfylte alle vesentlige krav i tildelingsbrevet fra departementet. Utover de vanlige driftsoppgavene bar 2017 preg av at vi planla for implementering av nye samordningsregler og eventuell ny offentlig tjenestepensjon.

Direktører i 1917 og 20171917: Statens pensjonskasse ble opprettet med Oscar Schøll som administrerende direktør.
2017: Finn Melbø har vært direktør i Statens pensjonskasse siden 2008.

Vi starter med jubileet, fordi det var noe langt mer enn et merkeår for SPK. I 100 år har vårt hovedprodukt – alderspensjon – vært tilnærmet uforandret. I jubileumsåret gikk mye ressurser med til å forberede oss på en reform som kommer til å endre vårt hovedprodukt, alderspensjon, vesentlig.

Endringen blir en av de siste delene av pensjonsreformen, som startet med innføringen av ny alderspensjon i folketrygden i 2011. Ny offentlig tjenestepensjon kommer som en konsekvens av samfunnsutviklingen. På samme måte som dagens offentlige tjenestepensjon både er formet av – og har formet – samfunnsutviklingen gjennom de siste 100 årene.

For å forstå framtiden må du forstå fortiden. Som et bidrag til å skape økt forståelse valgte vi å gi ut jubileumsboken «Pensjonsløftet – statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år». Boken er resultatet av et forskningsprosjekt som SPK satte i gang for fire år siden, med støtte fra Arbeids- og
sosialdepartementet.

Målet var nettopp å se på sammenhengen mellom samfunnsutviklingen og utviklingen av offentlig tjenestepensjon. Forskningsprosjektet viser blant annet at offentlig tjenestepensjon ble en forløper for de kollektive velferdsordningene som vokste fram etter 2. verdenskrig. Etter at folketrygden ble innført i 1967, fikk tjenestepensjonene en ny rolle.

Spørsmålet den gang – som nå – var om tjenestepensjon i hovedsak skal ses på som en del av fordelingspolitikken, eller som et sentralt virkemiddel i statens samlede lønns- og personalpolitikk.

Tilbake til rapporten for 2017:

Bevegelser i medlemsmassen og pensjonsutbetalinger

Antall medlemmer har økt noe, men ligger fortsatt stabilt på drøyt én million. Det er antall pensjonister som har økt mest. Antall alderspensjoner økte med 3,7 prosent, antall AFP-pensjoner økte med 4,7 prosent, og antall alderspensjoner med særalder økte med 10, 1 prosent. Antall uførepensjoner gikk ned med 0,1 prosent. (Les mer i kapittel 3.3.1.)

Pensjonsutbetalingene økte med 863 millioner til 26,7 milliarder kroner. Økningen skyldes primært en økning i grunnbeløpet i folketrygden med 1,14 prosent og økning i antall utbetalte pensjoner på 2,8 prosent på årsbasis.

Premiereserve og pensjonspremie

Premiereserven (opptjente pensjonsrettigheter) økte fra 509 milliarder kroner til 530 milliarder kroner. Innbetalt pensjonspremie økte med 6,3 milliarder kroner i forhold til 2016. Hovedårsaken til dette er at de aller fleste virksomhetene i statsforvaltningen, som tidligere ikke betalte premie, ble premiebetalende fra 2017 (Les mer i kapittel 3.3.1.)

Resultater

  • Vi har i det alt vesentlige oppfylt kravene om rett ytelse og rett fastsetting og innkreving av premie til rett tid. (Les mer i kapittel 3.2.)
  • Vi har hatt en solid produktivitetsvekst innenfor alle produktområder, bortsett fra boliglån. (Les mer om dette i kapittel 3.1.)
  • Vi er i hovedsak i rute med de større utredningsoppgavene: ny pris- og kostnadsmodell, modernisert premiesystem og ny avkastningsmodell. (Les mer i kapittel 3.1.)
  • Vi har etablert pensjonsprogrammet Pro 25 for å koordinere og sikre gjennomføringen av reformer (nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon), samt andre store utviklingsoppgaver som faller sammen med reformene i tid. (Les mer i kapittel 3.1.)
  • Noen planlagte utviklings- og forbedringstiltak er forskjøvet til 2018. (Les mer i kapittel 3.1 og kapittel 4.)
  • SPK leverte i 2017 et økonomisk administrasjonsresultat på 139,6 millioner kroner, som er 45,9 millioner kroner bedre enn i 2016. Vi oppnådde dermed kravet til kontant driftsresultat. Driftskostnadene gikk samlet ned med 25,9 millioner kroner. SPK økte omsetningen med 17,8 millioner kroner. Det var en økning på alle produktområder, med unntak av boliglånsordning. (Les mer i kapittel 6, årsregnskap.)
  • SPK har kommet langt på vei med digitalisering og automatisering av tjenesteproduksjonen og forbedring av viktige leveranseprosesser. Vi ser at det er potensial for videre digitalisering av betjeningen av SPKs medlemmer og virksomheter. Det er også et potensial for videre digitalisering av samhandling mellom SPK og andre offentlige virksomheter. (Les mer i kapittel 3.3.1 og kapittel 5.)

Finn Melbø signatur
Finn Melbø
Administrerende direktør

Fakta om nye regelverk

I dette kapittelet, og ellers i rapporten, refererer vi ofte til begrepene «nytt samordningsregelverk» og «ny offentlig tjenestepensjon». Dette er de to store regelverksendringene som vi har ventet på, og planlagt for, i 2017.

I 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon i folketrygden. De viktigste endringene var lavere regulering av løpende pensjoner, levealdersjustering, muligheter for fleksibelt uttak, samt innfasing av ny opptjeningsmodell for 1954-årskullene og yngre.

Offentlig tjenestepensjon fikk også lavere regulering av løpende pensjoner og levealdersjustering av alderspensjon. Samtidig ble det innført overgangsregler for årskullene 1943–1958.

Samordningsregelverket

Folketrygden og dagens offentlige tjenestepensjon blir samordnet. Samordningen foregår ved at folketrygdens ytelse betales i sin helhet, mens tjenestepensjonen reduseres i tråd med et regelverk.

Dagens regelverk dekker ikke samordning med folketrygd som er opptjent etter nye opptjeningsregler, og vi venter på nytt samordningsregelverk for 1954-årskullet og yngre.

Ny offentlig tjenestepensjon

For å fullføre pensjonsreformen for offentlig ansatte, slik at de yngre får samme fleksibilitet og insentiver til å stå lenger i arbeid som de fikk i folketrygden i 2011, er det behov for ny bærekraftig modell for offentlig tjenestepensjon for såkalt «yngre årskull».

3. mars 2018 inngikk regjeringen og partene i arbeidslivet en avtale om ny alderspensjon og ny AFP i offentlig sektor.

Les mer om dette i kapittel 5 – Vurdering av framtidsutsikter