Kapittel 3

Årets aktiviteter og resultater

Også i 2016 hadde vi god produktivitetsvekst i våre kjerneområder. Til tross for at endringer i uføreproduktet involverte store deler av organisasjonen og «stjal» betydelige ressurser fra daglig drift.

Hoveddelen (ca. 87 prosent) av aktiviteten og ressursbruken i Statens pensjonskasse er knyttet til de ulike pensjonsproduktene, det vil si alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon, særalder/førtidspensjon og uførepensjon. Det betyr at utviklingen i pensjonsbestanden er vår viktigste kostnadsdriver.

Fra 2015 til 2016 økte bestanden i snitt med rundt 3,5 prosent. Samtidig skapte etteroppgjøret for uføre – som ble gjennomført for første gang i 2016 – store ressursbehov, både innen utvikling og drift. Vi håndterte den samlede bestandsøkningen og etteroppgjøret uten å øke bemanningen, men etteroppgjøret tok så stor del av vårt utviklingsbudsjett at andre planlagte prosjekter måtte settes på vent. (Les om dette i kapittel 3.3.)

Stor grad av automatisering

Uføreproduktet, inkludert det årlige etteroppgjøret, representerer en betydelig saksmengde. Derfor var det svært viktig å utvikle et saksbehandlingssystem som kan håndtere både den daglige produksjonen og det årlige etteroppgjøret så kostnadseffektivt som mulig. Det klarte vi.

For mellom 90 og 95 prosent av de 41 400 uførepensjonistene våre gikk etteroppgjøret helautomatisk gjennom systemene. Og utviklingskostnadene ble allerede tjent inn i løpet av det første oppgjøret – om vi sammenligner med hva manuell saksbehandling kunne ha kostet. (Les mer om dette i kapittel 2.5.1 og kapittel 3.4.1.)

Dersom vi ser på pensjonsproduktene under ett, går drøyt 60 prosent av alle oppgavene helautomatisk gjennom saksbehandlingssystemet. Takket være XAO.

XAO løser rutineoppgavene

I perioden 2008–2012 utviklet SPK et nytt saksbehandlingssystem for å håndtere pensjonsreformen og et stadig økende antall pensjoner. Derfor utviklet vi XAO – en programvare i saksbehandlingssystemet som populært kan kalles en saksbehandlerrobot. (Les mer om dette i kapittel 3.4.6.)

XAO tar seg av 60 prosent av oppgavene i saksbehandlingssystemet knyttet til våre pensjonsprodukter. Men det betyr ikke at det gjenstår bare 40 prosents arbeid, for oppgavene som ikke lar seg automatisere, er som regel de mest kompliserte. Et viktig mål for oss er at vi skal håndtere om lag 2,5 prosents vekst i pensjonsbestanden per år uten å øke bemanningen i pensjoneringsområdet. Veksten var 3,5 prosent i 2016, men den ble håndtert uten bemanningsøkning.

Også innen premie- og aktuarberegninger og personskadeforsikring nådde vi våre produktivitetsmål. Videre har nyutviklet saksbehandlingsverktøy, nye rutiner og bedre organisering gitt en markert nedgang i antall gjenåpnede forsikringssaker. (Les mer om dette i kapittel 3.4.3.)

Administrasjonskostnader på 0,10 prosent

For å sammenligne ulike aktører i bransjen beregnes pensjonsrelaterte administrasjonskostnader som andel av den totale premiereserven (opptjente pensjonsrettigheter). Det gir en prosentsats som angir kostnadsnivå.

I 2015 lå denne indikatoren på 0,11 prosent – som er et svært lavt tall, sett i forhold til andre aktører i det offentlige tjenestepensjonsmarkedet.

I løpet av 2016 sank indikatoren for administrasjonskostnader til 0,10 prosent. Dette skyldes både at selve administrasjonskostnadene (telleren) har gått ned, og at premiereserven (nevneren i regnestykket) har gått opp fra 492 milliarder kroner i 2015 til 509 milliarder kroner i 2016.

Det er vi fornøyd med, fordi evnen til å levere forventet kvalitet til lavest mulig kostnad – uavhengig av reformer og tilleggsoppgaver – er viktig for kunder, medlemmer, staten og skattebetalerne.

I kapittel 3.4 kan du lese mer om de enkelte tiltakene, og effektene disse tiltakene har hatt.

Last ned hele kapittel 3