Kapittel 5

Vurdering av fremtids­utsikter

I desember 2015 kom rapporten om nye pensjonsordninger i offentlig sektor. Det er fortsatt uavklarte punkter, men noe er sikkert: SPK står foran den største endringen i sin 99-årige historie.

Statens pensjonskasse ble etablert i 1917, men linjene strekker seg helt tilbake til opprettelsen av Den alminnelige Norske enkekasse i 1814. I løpet av denne tiden har det skjedd store endringer i samfunnet, men SPKs hovedprodukt – alderspensjon – har vært relativt uforandret.

Hovedproduktet ble i 2011 tilpasset pensjonsreformen på viktige områder. For å dempe veksten i statens fremtidige pensjonskostnader ble det innført levealdersjustering og lavere regulering av løpende alderspensjon. Den prinsipielle debatten om offentlig tjenestepensjon kommer imidlertid nå. Og prinsippene for ny alderspensjon ble lagt i rapporten «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor», utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Arbeids- og sosialdepartementet.

Et gledelig signal

Når dette skrives, er det mange spørsmål som ikke er landet. Men arbeidsgruppen bak rapporten legger til grunn en rekke prinsipper, og ett av dem er at samordningen mellom tjenestepensjon og folketrygd skal opphøre. For oss er dette viktig.

I dag er alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene sluttlønnsbasert og samordningspliktig. Det betyr at tjenestepensjonen ses i sammenheng med alderspensjonen fra folketrygden, og samlet ytelse fra disse to ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønnen.

Om samordningen opphører, betyr dette at folketrygd og offentlig tjenestepensjon beregnes uavhengig av hverandre – slik tilfellet er i privat sektor. Det vil være i tråd med vår anbefaling.

Tjenestepensjon er utsatt lønn

Folketrygden er en grunnsikring som gjelder alle. Tjenestepensjon er tilleggsytelser vi opparbeider oss gjennom våre arbeidsforhold. Det er prinsipielt riktig at disse tilleggsytelsene kommer til syne i form av pensjon når vi går ut av arbeidslivet. Det er også prinsipielt riktig – og i tråd med intensjonene i pensjonsreformen – at den som velger å stå lenge i arbeid, øker sin årlige pensjon, og med det kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen.

Men dersom samordningen mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon videreføres, vil tjenestepensjonen utgjøre en stadig mindre andel av samlet ytelse. Mange arbeidstakere som velger å være yrkesaktive også etter fylte 67 år, vil oppleve at tjenestepensjonen de har opparbeidet seg gjennom et langt yrkesliv, blir minimal (se eksempel).

Dette henger sammen med flere forhold som vil bli diskutert inngående før regelverket for ny offentlig tjenestepensjon blir bestemt. Hovedproblemet er at folketrygden og dagens offentlige tjenestepensjon har to ulike opptjeningsmodeller. Vi ser også at levealdersjusteringen har stor betydning.

Levealdersjusteringen har større effekt for yngre årskull

Vekst i levealder og aldring i befolkningen har lagt press på pensjonsordningene over store deler av verden. I Norge innførte vi derfor levealdersjustering som en viktig del av pensjonsreformen i 2011. Justeringen består i at den opptjente pensjonen din skal fordeles på det antall år årskullet ditt forventes å leve. Og så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn årskullet før for å oppnå samme årlige pensjon.

Levealdersjustering ble innført både i privat og offentlig tjenestepensjon, men muligheten til å kompensere for levealdersjusteringen er ulik. Ansatte i offentlig sektor må jobbe lenger enn ansatte i privat sektor for å kompensere for virkningen av denne reformen. Og gevinsten av å jobbe etter fylte 67 år er minimal for de som har full opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen (se regneeksempel).

Eksempel:

La oss bruke Per og Kari for å vise hva som vil skje dersom eksisterende regelverk videreføres.

Per er født i 1949. Kari er født i 1974. Begge er lærere, og begge fikk sin første jobb som 27-åringer. De har identiske karrierer og lønnsprofil frem til 62 år.

Eksemplene er basert på opptjeningsprofilen til et reelt medlem i SPK. Det er imidlertid viktig å huske på at dette kun er ett eksempel der Per og Kari beholder samme 100 prosent stilling i skolen gjennom hele sin yrkeskarriere. I dagens arbeidsliv blir det færre og færre som har samme jobb gjennom hele yrkesløpet. Mange veksler mellom privat og offentlig sektor, og mellom ulike stillingsprosenter.

Det betyr at de ulike reglene slår ut forskjellig, og det er mulig å finne personer som vil tjene på at dagens regelverk videreføres. Men dette eksempelet tydeliggjør de prinsipielle problemstillingene og viser et bilde som er relevant for majoriteten av SPKs medlemmer.

Per slutter å jobbe som 62-åring

Per velger å gå av med full AFP som 62-åring, og han synes han har en pensjonsutbetaling han kan leve godt med (se figur A i regneeksempelet).

Kari blir nysgjerrig, og hun får regnet ut sin fremtidige pensjon, basert på dagens regler (se figur B i regneeksempelet).

Kari må jobbe til hun er 72 år

Kari ser raskt at AFP ikke blir aktuelt for henne. Hun ser også at pensjonen hun vil få hvis hun går av som 67-åring, vil gi henne 60 346 kroner mindre i årlig pensjon enn det Per får som 67-åring, på tross av at Per sluttet å jobbe da han var 62.

Hvor lenge må Kari jobbe for å nå samme pensjonsytelse som Per? Dette er det naturlige spørsmålet å stille seg.

Svaret er at Kari med dagens regler må stå i full stilling til hun er 72 år. Vi ser at samordningsreglene resulterer i at tjenestepensjonens andel av Karis pensjonsytelse nesten er nede i null (se figur C i regneeksempelet).

Kari vil aldri få samme gode pensjon som Per

I rapporten som Arbeids- og sosialdepartementet la frem i desember 2015, ligger det forslag til endringer som reduserer de store forskjellene mellom Per og Kari. Rapporten inneholder mange valgmuligheter, og de valg som nå skal tas, har avgjørende betydning både for samfunnsøkonomien vår og for fremtiden til alle arbeidstakere som er født etter 1953.

Det som er helt klart, uavhengig av hvilke varianter som blir besluttet, er at

a) alle som omfattes av Ny offentlig tjenestepensjon, må stå lenger i arbeid for å oppnå samme pensjon som generasjonene som ikke omfattes av levealdersjustering (født 1943 eller tidligere)
b) det blir mange overgangsordninger

Utfordringene for pensjonsleverandørene

I en rekke sammenhenger har SPK-direktør Finn Melbø fremmet klare krav til det nye systemet for offentlig tjenestepensjon.

  • Fremtidens system må være konsistent. Det bør være sammenheng mellom dagen lønn og den utsatte lønnen som tas ut i tjenestepensjon.
  • Systemet må være transparent, forståelig og forutsigbart.

Det første punktet løses i stor grad dersom samordningen mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon faller bort.

Punkt nummer to er viktig for både arbeidstakere og arbeidsgivere, fordi de må forstå hva ytelsene blir, og hva de koster. Det er også et viktig punkt for oss som skal implementere det nye regelverket – og drifte overgangsregelverk.

Ja, for i realiteten snakker vi ikke om én ny offentlig tjenestepensjon – ett produkt og ett regelverk. Vi snakkerom minst 3 forskjellige regelverk.

Når det skjer en regelendring, utløser det en rekke oppgaver for den som skal forvalte regelverket.

Når mange, vesentlige regler endres samtidig, sier det seg selv at reformarbeidet blir omfattende. Tid vil være en nøkkelfaktor

Tid er en nøkkelfaktor

Da første del av pensjonsreformen skulle implementeres i 2011, ble tiden knapp fra de politiske beslutningene var tatt og frem til realiseringsdato. For oss, som pensjonsleverandør, ble det vanskelig å styre systemutvikling og andre investeringer i et tempo som var tilpasset vår organisasjon – og på en måte som gjorde at vi også sikret vår daglige drift.

I 2016 skal vi gjennom det første etteroppgjøret for uføre. I 2016 skal vi innføre ny minstegrense for medlemskap i Statens pensjonskasse (se Lavere minstegrense gir pensjon til flere). Vi skal møte økende krav om effektivisering – og økende krav til informasjon og betjeningsløsninger. Samtidig skal vi forberede en ny reformperiode. Mye er likt fra situasjonen i 2008, da vi etablerte prosjekt Perform for å håndtere første del av pensjonsreformen og utfordringer som falt sammen med pensjonsreformen i tid. Men mye er likevel annerledes.

Vi møter denne nye reformperioden med et nytt og robust saksbehandlingssystem og en god modell for gjennomføring av store IT-baserte utviklingsprosjekter. (Les mer om dette i Godt forberedt på ny reformperiode). Dette vil vi nå nyte godt av. Men tiden vil også denne gang være en nøkkelfaktor.

Reformarbeid gir muligheter Det viktigste – og vanskeligste – i reformperioder er å sikre god balanse mellom utviklingsarbeid og daglig drift. Dette har vi erfart, og derfor har vi rigget organisasjonen vår slik at utvikling og drift er to sider av samme sak. Systemutviklere og systembrukere jobber
side ved side. Det betyr for eksempel at en regelendring som krever at vi bygger inn ny funksjonalitet i saksbehandlingssystemet, kan skape åpning for at vi også får gjennomført forbedringer av eksisterende funksjonalitet, fordi den daglige brukeren av systemet er med på videreutviklingen.

Vår erfaring er at reformer gir mulighetsrom også for positive endringer i daglig drift dersom vi har tid til å arbeide strukturert, stegvis og langsiktig.

Last ned hele kapittel 5