Kapittel 4

Styring og kontroll i virksomheten

SPK har god styring og kontroll på sin virksomhet. I 2015 oppnådde vi alle vesentlige mål og resultatkrav fastsatt av vårt fagdepartement, og vi hadde ingen merknader i revisjonsberetningen fra Riksrevisjonen for 2014. Internrevisjonen viste også at SPK har betryggende styring og kontroll.

Etatsstyring

Styringsdialogen mellom Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) og SPK er åpen og konstruktiv og gir tydelig retning for den videre utviklingen av virksomheten. I tillegg til de ordinære etatsstyringsmøtene avholdt SPK og ASD et særmøte i 2015. Dette var så vellykket at en slik møteform videreføres i 2016.

SPK arbeidet videre med revidering av strategien inn i ny strategiperiode. Vi hadde en god dialog med ASD om hva som er SPKs viktigste mål i den kommende perioden, og er avstemt om planen som trer i kraft fra 01.01.2016.

Innenfor pensjonsområdet har ASD, Finansdepartementet og SPK diskutert videreutvikling og felles prinsipper for prognosemodeller og rapportering, for å skaffe bedre oversikt og forståelse i den sentrale oppfølgingen. Dette arbeidet videreføres i 2016.

SPK har videre hatt meget godt samarbeid med ASD og Direktoratet for økonomistyring (DFØ) gjennom året, vedrørende oppsett av et enhetlig regnskap for SPK forsikring og SPK forvaltning. Det er utredet en hensiktsmessig løsning som vil bli implementert med virkning fra regnskapsåret 2016.

Intern styring

SPK nådde alle vesentlige mål og resultatkrav fastsatt av fagdepartementet vårt i 2015. I tillegg hadde vi fokus på målene i vår treårige strategiplan. For å styrke arbeidet med mål- og resultatstyring tok SPK noen organisatoriske grep i 2015. Økonomi og regnskap ble samlet i én seksjon, mens målstyring og risikostyring ble samlet i en annen seksjon. Dette har bidratt til en mer helhetlig tilnærming til mål- og resultatstyringen.

For å nå våre mål på kort og lang sikt har SPK tiltaksplaner som styres som en felles utviklingsportefølje på kost, tid og innhold. I 2015 gjennomførte vi 21 utviklingstiltak innenfor et samlet budsjett på 74 millioner kroner (les mer i kapittel 3.3).

Risikostyringen i SPK er knyttet opp mot mål, etterlevelse av lover og regler og pålitelig rapportering. Totalrisikobildet ved utgangen av 2015 viste at de største risikoene er knyttet til om vi greier å utnytte effektiviseringspotensialet som ligger i prosessdimensjonen, samt om vi greier å gi kunder og medlemmer tilstrekkelig informasjon om fremtidig pensjon i en tid med stor usikkerhet rundt fremtidig pensjonsregelverk. I tillegg er det usikkerhet rundt omfanget av arbeidet med etteroppgjør for uføre. SPK arbeider aktivt med tiltak rundt dette. Risikovurdering av prosjektene i utviklingsporteføljen følger samme metodikk som øvrig risikostyring.

Et viktig grep i SPKs mål- og resultatstyring var innføringen av en bred rapportering på virksomhetsnivå, som omhandler status for økonomi, tiltak, risiko, samt et sett med andre resultatindikatorer. Rapporteringen, som gjennomføres ved bruk av felles metodikk, felles begrepsapparat og felles verktøy, videreføres i 2016.

I 2015 ble nytt regelverk for uførepensjon sluttført. Utviklingen av funksjonalitet for å kunne gjennomføre det lovpålagte etteroppgjøret ble besluttet utsatt til 2016. I 2015 har SPK arbeidet videre med forberedelsene til ny offentlig tjenestepensjon for de som er født i 1953 og senere. Dette arbeidet vil videreføres i 2016.

SPK har gjennomført sju internrevisjonsprosjekter med bredt nedslagsfelt i 2015. I tillegg er det gjennomført et prosjekt knyttet til etablering av retningslinjer for Compliance (etterlevelse av lover og regler). Internrevisor oppfatter at ledelsen i SPK er bevisst risikoene som virksomheten er eksponert for, og at det er etablert robuste prosesser som bidrar til å sikre gjennomføring av kjerneaktivitetene med nødvendig kvalitet. Internrevisor påpeker at det er rom for å øke effektiviteten i gjennomføring av rutiner og prosesser. Revisjonene viser at rutiner og regelverk i stor grad er etterlevd.

Fra Riksrevisjonen mottok SPK ren revisjonsberetning for 2014 – både for SPK forsikring og SPK forvaltning.

Sikkerhet og beredskap

Den årlige risikovurdering av sikkerheten viser at tilstanden er akseptabel. Linjen har gjennomført tiltak på områder hvor vi har utfordringer. Vi har ikke avdekket noen nye risikoer, og enkelte risikoer som var vurdert som store for ett år siden, er tatt kraftig ned. Reduserte risikoer er i hovedsak knyttet til flyttingen til nye lokaler – enten direkte, fordi de nye lokalene er bedre tilrettelagt, eller som en konsekvens av endrede arbeidsrutiner.

Vi har fått flere eksterne bekreftelser på at IKT-sikkerheten er god, og også den er blitt ytterligere forbedret gjennom flyttingen. SPK ble rammet av et virus i januar 2015 gjennom e-post til en håndfull ansatte. Det fikk ingen alvorlige konsekvenser, men synliggjorde hvor viktig det er at vi i tillegg til gode tekniske løsninger hele tiden jobber med å bevisstgjøre våre medarbeidere.

Vi har satt i gang og gjennomført aktiviteter som gir økt kunnskap og bevissthet rundt sikkerhet. I forbindelse med nasjonal sikkerhetsmåned i oktober inviterte vi også i år en ekstern foreleser og initierte obligatorisk e-læringskurs for alle ansatte. Som del av e-læringskurset gjennomfører vi også en måling av sikkerhetskultur. Resultatet av denne målingen kommer i 2016.

SPK gjennomførte to beredskapsøvelser i 2015, én som omhandlet en dramatisk hendelse som involverte SPK-ansatte, og én IKT-øvelse. I tillegg arbeidet vi med å identifisere SPKs minimumsleveranser og ressursbehov i en krisesituasjon, samt at beredskapsplaner er ajourført.

Riksrevisjonen har satt i gang en bred revisjon av informasjonssikkerheten i ASDs underliggende virksomheter, herunder SPK. Det samlede resultatet fra revisjonenforventes klart i løpet av 1. tertial 2016.

I 2016 vil vi jobbe med ytterligere forbedring av vårt styringssystem, fortsette sikkerhetsopplæringen og forberede oss på den kommende EU-forordningen om behandling av persondata.

Utfordringer og fremtidsambisjoner

I 2016 fortsetter vi arbeidet med å legge til rette for en organisasjonsutvikling som fokuserer på helhetlige leveranseprosesser og kontinuerlig forbedring. Vi vil også videreføre arbeidet med helhetlig og koordinert virksomhetsstyring, ved å knytte mål- og resultatstyringen enda tettere sammen med risikostyring og styringen av utviklingstiltakene.

Det er videre vår ambisjon å styrke oppfølging av kostnadseffektiviteten i vår virksomhet. I 2016 skal SPK derfor utarbeide forslag til en ny pris- og kostnadsmodell, som skal ha virkning fra regnskapsåret 2018.

Innføringen av ny offentlig tjenestepensjon vil trolig bli den største regelverksinnføringen i Statens pensjonskasses historie. Planleggingen av dette arbeidet og hvordan det vil påvirke våre systemløsninger og arbeidsprosesser, vil ha meget høyt fokus i de kommende år. Som del av dette arbeidet, revideres SPKs systemløsning for beregning av premie. (Les mer om reformarbeidet i kapittel 5.1.)

En god og forutsigbar styringsdialog med fagdepartementet er en forutsetning for god styring og kontroll. SPK vil derfor også fremover ha fokus på videreutvikling av våre styringsprosesser mot ASD.

Last ned hele kapittel 4