Lavere minstegrense gir pensjon til flere

Ca. 22 000 personer, hovedsakelig lærere, berøres av at minstegrensen for medlemskap i Statens pensjonskasse går ned fra 01.04.2016. Av disse vil rundt 4 000 få pensjonsopptjening for første gang.

Slik har vi regnet

Alle ansatte i virksomheter som SPK administrerer, blir registrert med stillingsdata, selv om de arbeider i så små stillingsprosenter at det ikke kvalifiserer til medlemskap. Dette er viktig, fordi mange går opp og ned i stillingsprosent, og fordi en person kan ha flere stillinger som til sammen gir en stillingsstørrelse som kvalifiserer til medlemskap.

Da vi sjekket data på personer som var registrert med stillingsstørrelser under gammel minstegrense, så vi at det i 2015 var 22 000 som hadde én eller flere perioder der stillingsstørrelsen lå et sted mellom ny og gammel grense. Det er viktig å vite at vi ikke har tatt med medlemmer som allerede har full opptjening, og medlemmer med delvis pensjon, fordi en endring av minstegrensen ikke vil ha noen praktisk betydning for disse medlemmene.

I regnestykket forutsetter vi at det ikke skjer vesentlige endringer av arbeidsmønsteret i 2016. Dette betyr at en reduksjon av minstegrensene til 20 prosent ville ha gitt økt opptjening for rundt 22 000 medlemmer i 2016, dersom loven hadde trådt i kraft ved årsskiftet. Det reelle tallet for 2016 blir imidlertid bare 16 500. Men i vår analyse velger vi likevel å bruke tallet 22 000, fordi dette er en lovendring og ikke et fenomen som kun gjelder for 2016. Derfor er det naturlig å ha et 12-måneders perspektiv.

I desember 2015 vedtok Stortinget at grensen for rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, Pensjonsordningen for Apotekvirksomhet og Pensjonsordningen for sykepleiere skulle senkes til 20 prosent av full stilling. Den samme grensen som gjelder i privat sektor.

Før lovendringen var minstekravet for å bli medlem i Statenspensjonskasse 35 prosent stilling for lærere og 37,33 prosent stilling (37,5 timers arbeidsuke) for øvrige medlemmer i SPK-ordningen. For apotekordningen, som SPK administrerer, var grensen 40 prosent stilling. Personer som arbeidet mindre enn dette, hadde ikke rett til medlemskap og fikk ikke registrert noen opptjeningstid hos oss.

Lovendringen medfører at ca. 22 000 personer nå får en pensjonsopptjening de ellers ikke ville ha fått. De fleste av disse har opptjening fra før, fordi de har jobbet, eller periodevis fortsatt jobber, i en stilling over den gamle minstegrensen. Men nå får de altså opptjening i perioder hvor de jobber helt ned til 20 prosent. 4 000 personer har ikke tidligere vært registrert i en stilling over minstegrensen, og de får nå registrert pensjonsopptjening for første gang.

Flest lærere

Hvem er disse 22 000 personene? Et dypdykk i våre medlemsdata har vist at det i hovedsak dreier seg om lærere ved universiteter, høyskoler og grunnskoler.

Hva betyr dette for pensjonen?

Hvor stor økonomisk betydning dette vil få for den enkelte, avhenger av en rekke faktorer – blant annet hvor i karriereløpet disse personene befinner seg.

Eksempel

Per er 35 år. Han har en 26 prosent lærerstilling ved en høyskole. Lønnsnivået er 412 000 kroner.

Jobber han 1 år i denne stillingen, utgjør det kr 1 544 i årlig SPK-pensjon. Forutsatt at han ved pensjoneringstidspunktet har mer enn 3 års opptjeningstid og ikke er minstepensjonist.

Jobber han 30 år i samme stilling, vil den årlige pensjonenvokse til 46 327 kroner.

Regneeksempelet ser bort fra levealdersjustering.

Pensjonsgrunnlag kr 107.120
Brutto kr 70.699
Samordning grunnpensjon kr 17.563
Samordning tilleggspensjon kr 6.809
SPK-pensjon kr 46.327
Årlig bidrag kr 1.544

Generelt kan vi si at samlet opptjeningstid har stor betydning for størrelsen på tjenestepensjonen din, og jo raskere du oppnår rett til medlemskap, desto raskere kommer opptjeningen din i gang. Det er også viktig å huske at rett til offentlig tjenestepensjon krever at du har en samlet opptjeningstid i offentlige pensjonsordninger på minimum tre år. Det betyr for eksempel at en som kun har noen korte perioder i offentlig sektor i løpet av sin yrkeskarriere, kan komme over treårsgrensen dersom disse korte periodene slås sammen. Og da kan disse personene motta tjenestepensjon som de ellers ikke ville fått, dersom minstegrensen var høyere.

Videre er det viktig å huske at rett til medlemskap også innebærer at du er innlemmet i forsikringsordninger.

Samordning kompliserer

I tillegg til alderspensjon innebærer SPK-medlemskap rett til ektefellepensjon, barnepensjon og uførepensjon. Dette er ytelser som i de fleste tilfeller ikke skal samordnes med folketrygden, og selv små stillingsprosenter vil gi en ytelse. Det er også enkelt å fastslå at ny minstegrense vil gi økt alderspensjon til de som arbeider deltid i en stilling med særaldersgrense (pensjonsalder før fylte 67 år). Disse pensjonene samordnes heller ikke med folketrygden.

Analyse minstegrense

Figur 5.2

Grafen viser at 22 000 personer i SPKs medlemsmasse hadde blitt berørt av lovendringen – dersom den hadde trådt i kraft i 2015. Figuren viser også at det var lærerne som hovedsakelig befant seg i sjiktet mellom gammel og ny minstegrense. Den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen var 26 prosent. I denne analysen forutsetter vi at det ikke skjer store endringer, og at 2015-tallene også gir et bilde av situasjonen fremover i de nærmeste år.

For de som ikke omfattes av særaldersgrenser, altså flesteparten av de 22 000, er bildet mer komplisert. Vanlig alderspensjon samordnes med folketrygden, og det er et omfattende samordningsregelverk som spiller inn.

Men også for denne gruppen kan vi si at alderspensjonen generelt vil øke noe. Generelt vil folk få mer igjen enn det de betaler inn i medlemsinnskudd, selv om uttellingen man får av lovendringen, kan variere mye.