Godt forberedt på ny reform­periode

Gjennom flere reformperioder har vi utviklet en egen modell for forretningsstyrt IT-utvikling. I oktober 2015 kom rapporten som slo fast at SPK- modellen er effektiv – og den fungerer for flere enn oss.

Rapporten er en etterevaluering av Perform – prosjektet vi gjennomførte i perioden 2008–2012. Den er bestilt av Finansdepartementet, som en del av et program for etterevaluering av store, statlige prosjekter*). Her er noen av konklusjonene:

«Ettervirkningene av Perform har vært svært positive. Det er sannsynlig at læringen fra Perform bidrar til å redusere kostnader og øke gevinstpotensialet innen hele offentlig sektor. Læringseffekten går på bruk av selve utviklingsmetodikken, styring av prosjektet og kontraktsstandarden.»

Fakta om Perform

Perform var et av de største IT-baserte endringsprosjektene som er gjennomført i offentlig sektor. Hovedmålet var å håndtere første del av pensjonsreformen, men prosjektet skulle også løse en rekke andre oppgaver som falt sammen med pensjonsreformen i tid.

For å få dette til måtte vi bygge nytt saksbehandlingssystem på ny teknisk plattform. I løpet av fire år bygget vi opp, og la ned, en prosjektorganisasjon som bestod av 100 eksterne konsulenter og 75 av våre egne fagfolk.

Vi brukte smidig utviklingsmetodikk, hadde flere leverandører og delte totalleveransen på tolv delleveranser. Toppledelsen utgjorde prosjektets styringsgruppe, og vi hadde SPK-folk i alle ledende prosjektroller.

Ble fulgt nøye

Det er naturlig at et prosjekt som legger beslag på så store offentlige midler, blir fulgt med kritisk blikk. Blant annet av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). I rapporten «Å lede digitale endringsprosjekter – hva er suksesskriteriene?», som direktoratet la frem i mars 2013, ble SPK og Perform-prosjektet brukt som eksempel til etterfølgelse. Og i løpet av tiden som er gått siden Perform ble avsluttet, har våre folk blitt invitert til møter og konferanser både i inn- og utland, for å snakke om det vi etter hvert begynte å kalle SPK-modellen.

SPK-modellen

SPK-modellen er ingen prosjektgjennomføringsmodell i vanlig forstand, det er en måte å tenke på. Målet er å sikre at vi oppfyller de to viktigste suksesskriteriene for IT-baserte prosjekter:

  • Tett samhandling mellom IT og forretning
  • God balanse mellom prosjekt og daglig drift

Her er noen suksesskriterier som trekkes frem i Concept-rapporten:
For å gjennomføre med smidig metodikk er forretningsområdenes deltakelse absolutt kritisk, men det krever en streng prioritering mellom prosjekt og linje. Det må derfor være god kommunikasjon mellom tverrfaglige team, og mellom forvaltning, prosjekt og linje. I Performs masterplan er dette nøye utformet og tilrettelagt for.

Erfaringer fra Perform har dannet grunnlaget for utarbeidelsen av PS2000 SOL-avtalen (standardavtale for store smidige prosjekter).

Det er viktig med god sammenheng mellom utviklingsmetodikk, prosjektstyringsmetodikk og kontrakt. Dette synes Perform å ha løst på en god måte.

Erfaringene fra Perform brukte vi da uførereformen ble implementert i fjor, og vi tar dem med oss inn i den nye reformperioden vi går inn i. Concept-rapporten gir oss ekstra trygghet for at vi tenker riktig.

*) Concept er et forskningsprogram ved NTNU som er finansiert av Finansdepartementet for å drive følgeforskning på store statlige prosjekter. På oppdrag fra dette forskningsprogrammet har konsulentselskapet Menon Business Economics, i samarbeid med Vivento AS, levert rapporten om virkningene av Perform.

Én sekser, fem femmere

Evalueringen fulgte Concepts retningslinjer for etterevaluering av statlige investeringsprosjekter.

Modellen består av seks overordnede kriterier: produktivitet, måloppnåelse, andre virkninger, relevans, levedyktighet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

På en skala fra én til seks, der seks er best, oppnådde SPK én sekser (levedyktighet) og fem femmere.

Parantesen viser forskernes vurdering av usikkerhetsmomenter rundt konklusjonenede kommer med.

Figur 3.4.7