Enighet om ny pensjons­løsning for offentlig sektor

Regjeringen og partene i arbeidslivet ble 3. mars enige om en avtale om ny pensjonsløsning i offentlig sektor. Forslag til nødvendige lovendringer vil bli sendt på høring høsten 2018.

Pensjonsforhandlinger
Lørdag 3. mars inngikk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD.

- Vi er svært fornøyd med at partene er blitt enige om en avtale om ny offentlig tjenestepensjon, som har vært brikken som manglet for å fullføre pensjonsreformen. Avtalen beskriver en offentlig tjenestepensjon tilpasset reformens formål, sier administrerende direktør Finn Melbø.

- For våre nåværende medlemmer, og også kommende generasjoner er dette svært viktig. Vi som pensjonsleverandør skal jobbe for å få på plass løsninger for å kunne veilede i og behandle et nytt regelverk, slik at både de som omfattes av dagens løsning, og den nye løsningen får sin pensjon, sier Melbø.

Siste: 14. juni ble det klart at alle arbeidstakerorganisasjonene har sagt ja til avtalen. Departementet vil nå utarbeidet et høringsnotat, som vil bli sendt ut høsten 2018, med forslag til nødvendige lovendringer

Det skal lønne seg å jobbe

Regjeringen og organisasjonene på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden ble i desember 2017 enige om en å sette seg til forhandlingsbordet. Partene beskriver forhandlingene som konstruktive, men tøffe. Resultatet stiller de seg alle bak. Avtalen som nå foreligger tar høyde for at: 

  • Det vil lønne seg å jobbe lenger
  • De som må slutte tidlig blir ivaretatt
  • Det blir lettere å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor
  • Alle offentlig ansatte får tjenestepensjon

Hvem blir omfattet av ny pensjonsløsning?

Den nye løsningen vil gjelde for de som er født i 1963 og senere. Fra 2020 vil de starte opptjening i ny løsning. I 2025 fyller 1963 kullet 62 år og kan som første årskull ta ut pensjon i ny pensjonsløsning for offentlig tjenestepensjon.

Er du født i 1962 og tidligere gjelder dagens ordning for alderspensjon og AFP. Dette gjøres ved å innføre regler for samordning med ny folketrygd og en individuell garanti for årskullene født 1959 – 1962. Disse årskullene får en andel av garantitillegget som tidligere er gitt til de som er født senest i 1958.

Hva er partene blitt enige om?

Avtalen omfatter alderspensjon og AFP i offentlig sektor. Som i dag vil reglene være like for kvinner og menn, og sikre en livsvarig utbetaling av pensjon. Pensjonen utformes imidlertid forskjellig fra dagens løsning og vil være mer lik pensjonen i folketrygden og i privat sektor.

For eksempel vil du tjene opp pensjon som en andel av lønnen din, på samme måte som i Folketrygden, i motsetning til i dag hvor pensjon beregnes ut fra sluttlønn.

Alderspensjon – et uavhengig tillegg til folketrygden

Det er enighet om alderspensjon utformes som en påslagsordning hvor

  • alle år i jobb fram til du er 75 år gir pensjonsopptjening. I motsetning til i dag hvor 30 år er full opptjeningstid.
  • pensjonen skal beregnes uavhengig av folketrygden. I motsetning til i dag hvor offentlig tjenestepensjon samordnes med folketrygden. 
  • du kan ta ut pensjon når som helst mellom 62 og 75 år, og kan kombinere pensjon med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres. I dag kan du tidligst ta ut offentlig tjenestepensjon fra 67 år, og inntekt påvirker pensjonsutbetalingen.

AFP – etter mønster fra privat sektor

I dag er AFP-ordningen i offentlig sektor en tidligpensjonsordning som utbetales mellom 62 og 67 år. Partene er blitt enige om at de som er født i 1963 eller senere skal ha en AFP-ordning som er utformet etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor. AFP utformes som et livsvarig påslag som du kan ta ut fleksibelt mellom 62 og 70 år, og som fritt kan kombineres med inntekt.

For de som ikke kvalifiserer for ny AFP innføres et nytt produkt - betinget tjenestepensjon. Dette skal gi økt sikkerhet for en framtidig pensjon for denne gruppen. Betinget tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksibelt mellom 62 og 70 år og gjelder de som er født 1963 eller senere.

Særaldersgrenser

Partene er også blitt enige om at utforming av særalderspensjon skal tilpasses pensjonsreformen og ny påslagsmodell, men at de som har særaldersgrenser skal sikres forutsigbarhet. Partene er derfor enige om å utrede og avtale løsning for særaldersgrenser som et neste steg. 

Innfasing over lang tid

Selv om vi får en ny pensjonsløsning for offentlig sektor, kommer dagens regler og overgangsregler til å gjelde for svært mange i mange tiår framover. Mange kommer til å stå med et ben i dagens ordning og et ben i ny ordning.

- En reform av denne typen kan ikke skje over natten. Den offentlige alderspensjonen har vært tilnærmet uforandret siden Statens pensjonskasse ble opprettet i 1917. Pensjon handler om de lange linjene og samfunnet og arbeidslivet har forandret seg mye. Vi lever også lenger, derfor må også pensjonssystemet tilpasses, og yngre må jobbe lenger for å få samme pensjonsnivå som eldre årskull, sier Finn Melbø.