Spørsmål og svar om ny offentlig tjenestepensjon

Regjeringen har lagt fram lovforslag om ny offentlig tjenestepensjon for Stortinget. Forslaget er basert på avtalen som ble inngått mellom LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter i mars 2018.

Nedenfor har vi samlet noen svar på noen ofte stilte spørsmål om forslaget til ny offentlig tjenestepensjon.

Hvorfor er det behov for en ny offentlig tjenestepensjon?

Offentlig tjenestepensjon må tilpasses pensjonsreformen i folketrygden. Da man forhandlet om pensjonsreformen i 2009 ble offentlig tjenestepensjon besluttet videreført, men med tilpasninger. Tjenestepensjonen levealdersjusteres, og det ble innført...

Hvem gjelder ny tjenestepensjon for?

Den nye løsningen vil gjelde for deg som er født i 1963 og senere. Fra 2020 starter du å tjene opp pensjon i ny løsning. I 2025 fyller 1963-kullet 62 år og kan som første årskull ta ut pensjon i den nye ordningen.

Hva omfattes av lovforslaget?

Lovforslaget som er oversendt Stortinget bygger på avtalen som ble inngått i mars 2018, og beskriver ny pensjonsordning for offentlig ansatte som er født i 1963, og som vil starte å tjene opp pensjon i ny ordning fra 2020. Lovforslaget inneholder...

Hvor mye får jeg i alderspensjon med den nye ordningen?

Størrelsen på alderspensjonen vil avhenge av hva du har hatt i lønn, og hvor lenge du jobber. Du tjener opp til pensjon ved at det settes av en andel av lønnen i en beholdning. Denne beholdningen vil i opptjeningstiden reguleres med lønnsveksten i...

Er jeg fremdeles garantert 66 prosent av lønnen i pensjon?

Den nye pensjonsløsningen gir ingen garanti om pensjonsnivå. Er du født i 1963 og senere vil samlet pensjon avhenge av hvor mange år du er i jobb. Jo lenger du jobber, jo høyere vil pensjonen bli.

Hva er en påslagsmodell?

Lovforslaget som nå er til behandling i Stortinget beskriver den nye pensjonsløsningen i offentlig sektor som en «påslagsmodell», som er et nytt begrep for alderspensjon.

Hva får jeg i pensjon dersom jeg ikke greier jobbe til jeg er 67?

Den nye pensjonsløsningen som gjelder personer født 1963 og senere gjør det mulig å ta ut både alderspensjon og AFP, helt eller delvis, fra 62 år, og kan kombinere pensjon med inntekt uten at pensjonen reduseres.

Hva skjer hvis jeg slutter?

De nye ordningene gjør at du ikke mister opptjente rettigheter ved bytte av jobb.

Kan jeg jobbe ved siden av pensjon?

Ja. Pensjon kan tas ut helt eller delvis mellom 62 og 75 år, og kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir redusert.

Har vi fått ny AFP?

Ja, for noen. Partene er blitt enige om at de som er født i 1963 eller senere skal ha en AFP-ordning som er utformet etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor.

Har jeg rett til AFP?

Alle som er født i 1962 eller tidligere har rett til AFP etter gammel ordning.

Hva skjer dersom jeg ikke oppfyller kravene til AFP?

For de som ikke kvalifiserer for ny AFP innføres et nytt begrep som kalles betinget tjenestepensjon.

Jeg har særaldersgrense, hva skjer med den?

Er du født før 1963 gjelder dagens regler for særaldersgrense.

Hvorfor må jeg jobbe lenger enn før?

Pensjonen du har tjent opp skal fordeles på antall år ditt årskull er forventet å leve.

Når får vi nye regler?

Den nye opptjeningsmodellen skal starte i 2020, og gjelder alle som er født 1963 eller senere. I 2025 fyller 1963-kullet 62 år og kan som første årskull ta ut pensjon i den nye ordningen.

Hva sier lovforslaget om etterlattepensjon og uførepensjon?

Lovforslaget innebærer ikke endringer i reglene i de offentlige tjenestepensjonsordningene for uførepensjon eller pensjon til etterlatte barn og ektefeller.

Er alderspensjonen/ytelsene fortsatt livsvarig?

Ja. Lovforslaget sier at pensjonen skal være livsvarig, akkurat som før.

Blir det fortsatt samordning?

Ja, men kun mot den gamle ordningen. Samordningen vil foregå som normalt for all opptjening før 2020.

Jeg er født etter 1963 og har jobbet i offentlig sektor i mange år. Hva skjer med min pensjon?

Du vil gå over på ny alderspensjonsopptjening etter påslagsmodellen, og ny AFP, fra og med 2020. Dine tidligere opptjente rettigheter vil tas med når pensjonen skal beregnes.

Hva med SPKs ordninger for gruppelivsordning, yrkesskadeforsikring og boliglån?

Lovforslaget som nå er til behandling sier ingenting om disse ordningene. De vil fortsatt være en del av ditt medlemskap i SPK, hvis du har rett på det etter dagens ordning.