Ny offentlig tjeneste­pensjon på 1-2-3

Alderspensjon er det du skal leve av når du blir pensjonist, og består av tre deler: alderspensjon fra folketrygden, tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere, og den pensjonssparingen du eventuelt har spart opp selv.

Er du ansatt i offentlig sektor har du offentlig tjenestepensjon, enten fra Statens pensjonskasse eller fra andre offentlige tjenestepensjonsleverandører.

Fra og med 2020 vil alle offentlig ansatte som er født i 1963 eller senere tjene opp sin pensjon etter nye regler. Det betyr at alle som har vært offentlig ansatt før 2020, og fortsetter i stilling som offentlig ansatt, vil få sin pensjonsopptjening etter både de gamle og de nye reglene.

Offentlig tjenestepensjon vil likne mer på pensjonen i folketrygden og i privat sektor, og blir kalt påslagspensjonPåslagspensjonNy offentleg tenestepensjon er ein påslagspensjon. Ordninga gjeld dei som er fødd i 1963 eller seinare og som tener opp pensjon frå 2020. Påslagspensjon samordnes ikkje, men kommer i tillegg til folketrygda. Derav nemninga påslagspensjon.Mer om Påslagspensjon. Du tjener opp til påslagspensjon ved at en andel av lønnen din settes av i en pensjonsbeholdningPensjonsbehaldning / pensjonsbeholdningOffentleg tenestepensjon vert frå 2020 tent opp i ei behaldning som kallast pensjonsbehaldning.Mer om Pensjonsbehaldning / pensjonsbeholdning, på samme måte som i folketrygden. Hovedhensikten med omlegging til nye regler er at det skal lønne seg for deg å jobbe lenger. Det skal også bli lettere å veksle mellom å jobbe i offentlig eller privat sektor, uten å tape pensjon.

Hvem gjelder de nye reglene for?

  • Alle som er født i 1963 (eller senere) og er ansatt i en offentlig stilling tjener fra og med 2020 opp til pensjon etter de nye reglene.
  • Alle som har vært offentlig ansatt før 2020, og fortsetter i stilling som offentlig ansatt vil ha sin pensjonsopptjeningOpptening / opptjeningFrå 2020 vert det innført nye reglar der du tener opp i ei pensjonsbehaldning. Den tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse fram til 2020 blir kalla oppteningstid. Dei nye reglane gjeld alderspensjon for deg som er fødd i 1963 eller seinare. Det er førebels ikkje vedteke nye oppteningsregler for avtalefesta pensjon (AFP), men partane i arbeidslivet er samde om prinsippane for AFP.Mer om Opptening / opptjening basert på både de gamle og de nye reglene.

Er du født før 1963 er det de gamle opptjeningsreglene som gjelder for deg.

Hva blir nytt?

I korte trekk er dette de viktigste endringene:

  • Alderspensjon legges om og blir mer fleksibel. Du kan ta ut pensjon fra du er 62 år, og du kan jobbe samtidig uten at pensjonen blir redusert. Alderspensjonen utbetales uavhengig av hva du får i pensjon fra NAV.
  • Du tjener opp til alderspensjon fra 2020 ved at det settes av midler i en beholdning. For hvert år du jobber hos en arbeidsgiver med offentlig tjenestepensjonsordning fram til du fyller 75 år, øker pensjonsbeholdningen din.
  • Avtalefestet pensjon (AFP) blir en livsvarig utbetaling som kommer i tillegg til alderspensjon.

Hva betyr det for deg?

Selv om reglene endres, vil ikke dette påvirke medlemskapet ditt i Statens pensjonskasse. Du beholder den eventuelle opptjeningen til alderspensjon du har opparbeidet før 2020, og vil i tillegg automatisk tjene opp pensjon etter de nye reglene.

Prøv gjerne vår pensjonskalkulator og få et anslag på hva din årlige pensjon totalt kan bli, både fra NAV og Statens pensjonskasse.

Mange ulike forutsetninger påvirker din pensjon

Det er viktig å være klar over at det er mange faktorer som spiller inn når vi beregner pensjonen din.

I eksemplene nedenfor kan du lære mer om noen av de ulike faktorene gjennom å lese om hva de nye reglene omtrent vil medføre for noen tenkte medlemmer som er født i 1963, 1973, 1983 og 1993.

I eksemplene har vi gitt personene like forutsetninger (likt lønnsgrunnlag og lik opptjeningstid), fordi vi vil vise et hovedmønster.

Det vi kan si med sikkerhet er at de yngre årskullene må jobbe lenger enn dagens pensjonister for å få like mye pensjon. Vi har tatt utgangspunkt i Henrik som er født i 1963 og regnet ut hvor mye lengre Anne (1973), Kaja (1983) og Mikkel (1993) må jobbe for å oppnå samme alderspensjon som ham. Det er derfor viktig at du også leser om Henrik for å få en bedre forståelse av betydningen av det nye regelverket.

Vær oppmerksom på at selv om de yngre årskullene må jobbe lenger enn Henrik for å oppnå like mye alderspensjon, så vil de sannsynligvis også leve lenger og dermed få utbetalt pensjon over flere år.

Møt Henrik
(født i 1963)
Møt Anna
(født i 1973)
Møt Kaja
(født i 1983)
Møt Mikkel
(født i 1993)

Hva er forskjellen mellom regelverkene?

Her kan du få enda mer detaljert informasjon om forskjellene i regelverket:

 Født i 1963 eller etterFødt i 1962 eller før
Hvilken alderspensjonsordning har jeg? Du har påslags­pensjon. Det innebærer at pensjonen beregnes ut fra en pensjons­­beholdning som er basert på årlig opp­­tjening. Du har brutto­pensjon. Det innebærer at pensjonen er basert på en viss prosent av slutt­­lønnen din.
Skal pensjonen samordnes? Nei. Pensjonen skal beregnes og utbetales uavhengig av folke­­trygden. Ja. Pensjonen skal samordnesSamordningPensjonen frå Statens pensjonskasse og andre offentlege tenestepensjonsordningar skal samordnast med ytingar frå folketrygda. Samordningslova regulerer fordelinga av utbetalinga av pensjon frå folketrygda og offentlege tenestepensjonsordningar.Mer om Samordning med folke­trygden.
Hvor lenge må jeg jobbe for å få full opptjening? Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjons­­opp­tjening. Begrepet «full opp­tjening» gjelder ikke. Full opptjeningOpptening / opptjeningFrå 2020 vert det innført nye reglar der du tener opp i ei pensjonsbehaldning. Den tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse fram til 2020 blir kalla oppteningstid. Dei nye reglane gjeld alderspensjon for deg som er fødd i 1963 eller seinare. Det er førebels ikkje vedteke nye oppteningsregler for avtalefesta pensjon (AFP), men partane i arbeidslivet er samde om prinsippane for AFP.Mer om Opptening / opptjening er 30 år. (Mellom 30 og 40 år for de som ikke jobber i en virksomhet med rett til offentlig tjeneste­­pensjon når de går av med pensjon, men som har gjort det tidligere og derfor har tjent opp en pensjons­­rett).
Når kan jeg pensjonere meg? Du kan ta ut offentlig tjeneste­­pensjon fra 62 til 75 år. Det kan du gjøre inter­­vallene 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Graden kan endres en gang per år, og du kan når som helst stoppe uttaket eller ta ut hel alders­­pensjon. Har du ikke særaldersgrenseSæralders­grenseNokre stillingar har lågare aldersgrense enn 70 år. Det kallar vi særaldersgrense.Mer om Særalders­grense, kan du tidligst ta ut offentlig tjeneste­­pensjon fra 67 år.
Kan jeg jobbe ved siden av? Ja. Pensjonen kan kombineres med arbeids­­inntekt uten at pensjonen blir avkortet. Ja, men inntekt fra en stilling med medlem­skap i en offentlig tjeneste­­pensjons­ordning gir redusert alders­­pensjon fra oss. Du kan jobbe noe med pensjonistlønnPensjonistlønnAlderspensjonistar kan bli engasjerte i staten eller skuleverket på pensjonistlønn. Då blir som hovudregel ikkje alderspensjonen hos oss redusert.Mer om Pensjonistlønn uten at den reduseres. Du kan jobbe i en privat virksomhet uten at det innvirker på den offentlige alders­­pensjonen.
Hvordan beregnes pensjonen? Du tjener deg opp pensjon i en pensjons­beholdning der du årlig øker beholdningen med en grunn­­sats på 5,7 prosent av lønnen for inntekt mellom 0–12 GGrunn­beløpGrunnbeløpet i folketrygda, som vi ofte kallar G, blir justert ein gong i året og er 99 858 kroner per 01.05.2019.Mer om Grunn­beløp, og en på 23,8 prosent for inntekt mellom 7,1–12 G. Utgangs­­punktet for å beregne pensjonen din er 66 prosent av den lønnen du har på tids­­punktet du tar ut pensjon.
Hva blir mitt pensjons­grunnlag? Gjennom hele opptjenings­tiden blir pensjonsbeholdningen regulertReguleringPensjonsrettane dine blir regulerte kvart år slik at dei opprettheld verdien over tid. Reguleringen tar utgangspunkt i eit snitt av løns- og prisveksten i samfunnet.Mer om Regulering med utgangspunkt i lønns- og pris­veksten. Brutto­­pensjonen er slutt­­lønns­basert, det vil si at den er basert på din egen lønns­­utvikling.
Hvordan skal pensjonen leve­alders­justeres? For å finne ut hva du skal få i årlig pensjon, deler vi pensjons­beholdningen din på det delingstalletDelingstal / delingstallDelingstalet fortel kor mange år ein person i årskullet kan forvente å leve etter å ha gått av med pensjon.Mer om Delingstal / delingstall du har på det tids­­punktet du tar ut pensjonen din. Etter de gamle reglene bruker vi både delingstallDelingstal / delingstallDelingstalet fortel kor mange år ein person i årskullet kan forvente å leve etter å ha gått av med pensjon.Mer om Delingstal / delingstall og forholdstallForholds­talPensjonen din skal fordelast på den mengda år årskullet ditt blir forventa å leve. Mer om Forholds­tal for å beregne din pensjon – avhengig av års­­tallet du er født i.
Hvor lenge må jeg jobbe for ha rettigheter? Du må minimum jobbe i ett år i en offentlig virksomhet har rett til offentlig tjeneste­­pensjon. Du må ha arbeidet minst tre år i en offentlig virksomhet for å ha rett til offentlig tjeneste­­pensjon

Vil du vite mer om fordelene med ditt medlemskap og hva du kan forvente deg i pensjon fra NAV og Statens pensjonskasse? Bli gjerne med på et kurs hos oss.