Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal det tas hensyn til hvor stor del av  inntektsevnen X Inntektsevne Med inntektsevne meiner vi evna til å utføre inntektsgivande arbeid. Uttrykket blir brukt når vi skal berekne uføregrad ved uførepensjon. Mer om Inntektsevne som er tapt og opptjeningstiden X Opptenings­tid Den tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse blir kalla oppteningstid. Dette vil normalt seie den tida du har jobba i ei statleg stilling og har betalt pensjonsinnskot. Permisjonar i samsvar med med permisjonsavtalen gir deg også oppteningstid. Mer om Opptenings­tid .

Hvis du har tapt hele inntektsevnen vil full pensjon bli summen av

• 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G) X Grunn­beløp Grunnbeløpet i folketrygda, som vi ofte kallar G, blir justert ein gong i året og er 96 883 kroner per 01.05.2018. Mer om Grunn­beløp  
• 3 prosent av pensjonsgrunnlaget X Pensjons­grunnlag Pensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekta det er trekt pensjonsinnskot av og som pensjonen skal bli berekna ut frå. Mer om Pensjons­grunnlag opp til 6 G
• 69 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 6 og 12 G

Eksempel

Hanne er innvilget 100 prosent uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Hun har arbeidsavklaringspenger fra NAV. Lønnen er 500 000 kroner og opptjeningstiden er 30 år.

Hannes pensjon blir:

• 25 prosent x 96 883 kroner = 24 221 kroner
• 3 prosent x 500 000 kroner = 15 000 kroner
• Sum                                     = 39 221 kroner

Pensjonen fra Statens pensjonskasse blir 39 221 kroner per år - eller 3 268 kroner per måned. Pensjonen blir utbetalt i tillegg til ytelsen fra NAV.

Ved beregning av midlertidig uførepensjon og uførepensjon skal det tas hensyn til hvor stor del av  inntektsevnen X Inntektsevne Med inntektsevne meiner vi evna til å utføre inntektsgivande arbeid. Uttrykket blir brukt når vi skal berekne uføregrad ved uførepensjon. Mer om Inntektsevne som er tapt og opptjeningstiden X Opptenings­tid Den tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse blir kalla oppteningstid. Dette vil normalt seie den tida du har jobba i ei statleg stilling og har betalt pensjonsinnskot. Permisjonar i samsvar med med permisjonsavtalen gir deg også oppteningstid. Mer om Opptenings­tid .

Hvis du har tapt inntektsevnen, men ikke i en slik grad at du får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra NAV, vil pensjonen bli summen av

• 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G)
• 69 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 12 G

Eksempel

Ola er innvilget 30 prosent uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Han har ingen ytelse fra NAV. Lønnen er 500 000 kroner. Opptjeningstiden fram til Ola fyller 67 år, er 25 år.

Beregning av Olas pensjon:

• 25 prosent x 96 883 kroner = 24 221 kroner
• 69 prosent x 500 000 kroner = 345 000 kroner
• Sum grunnlag = 369 221 kroner

Ved beregning av pensjonen må vi ta hensyn til opptjeningstid og hvor stor del av inntektsevnen som er tapt. Pensjonen blir derfor multiplisert med uføregrad 30 prosent og opptjeningstid 25/30. 369 221 kroner x 30 prosent x 25/30 = 92 305 kroner per år.

Pensjonen fra Statens pensjonskasse blir 92 305 kroner per år - eller 7 692 kroner per måned.

Uførepensjon for tidligere medlemmer blir beregnet som et tillegg til uføretrygden du får fra NAV - og med samme uføregrad som uføretrygden du får fra NAV. Hvis du har tapt hele inntektsevnen, blir full pensjon summen av

• 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp (G)
• 3 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 6 G
• 69 prosent av pensjonsgrunnlaget mellom 6 og 12 G.

Ved beregning av uførepensjon til tidligere medlemmer skal det også tas hensyn til opptjeningstiden. Opptjeningstiden er den tiden du har vært medlem i Statens pensjonskasse eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger som vi har overføringsavtale med.