For deg født 1954 - 1958

Samlet alderspensjon fra folketrygden og Statens pensjonskasse utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget dersom du har 30 års opptjening og går av med pensjon fra oss og folketrygden ved fylte 67 år.

Størrelsen på pensjonen er avhengig av

  • pensjonsgrunnlaget Pensjons­grunnlag Pensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekta det er trekt pensjonsinnskot av og som pensjonen skal bli berekna ut frå. Mer om Pensjons­grunnlag
  • stillingsstørrelsen Stillings­storleik Kor mykje heiltid og deltid du har jobba i yrkeskarrieren din, avgjer storleiken på pensjonsgrunnlaget ditt når du går av med pensjon. Mer om Stillings­storleik
  • opptjeningstiden Opptenings­tid Den tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse blir kalla oppteningstid. Dette vil normalt seie den tida du har jobba i ei statleg stilling og har betalt pensjonsinnskot. Permisjonar i samsvar med med permisjonsavtalen gir deg også oppteningstid. Mer om Opptenings­tid .

 Hvis du forsørger barn under 18 år, kan du også få  barnetillegg Barne­tillegg Dersom du som pensjonist forsørgjer barn under 18 år, kan du ha krav på tillegg i pensjonsutbetalinga. Mer om Barne­tillegg .

Eksempel på beregning av brutto alderspensjon

Jan ønsker å vite hva han vil få i alderspensjon fra Statens pensjonskasse. Han har jobbet i 100 prosent stilling i 25 år og har en pensjonsgivende sluttlønn på 500 000 kroner.

Brutto alderspensjon fra Statens pensjonskasse vil da bli:
500 000 x 66 % x 100 % x 25/30 = 275 000 kroner per år.

I tillegg er størrelsen avhengig av når du ble født og når du tar ut pensjon. Årsaken er at alle pensjoner skal levealdersjusteres.

Hva er levealdersjustering?

Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Den opptjente pensjonen din skal fordeles på det antall år årskullet ditt forventes å leve. Dette kalles levealdersjustering Levealders­justering Pensjonen du har tent opp skal fordelast på den mengda år årskullet ditt blir forventa å leve. Dette blir kalla levealdersjustering. Så lenge levealderen aukar, må kvart årskull jobbe lenger enn det førre for å oppnå same pensjon. Mer om Levealders­justering . Alle født i 1943 eller senere vil få pensjonen sin levealdersjustert. Dette gjelder både pensjon fra folketrygden og pensjon fra Statens pensjonskasse.

Levealdersjusteringen gjør vi ved å dele bruttopensjonen på et forholdstall Forholds­tal Mer om Forholds­tal fastsatt av Statistisk sentralbyrå.

Individuell garanti

Levealdersjusteringen kan føre til at du får mindre enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Er du medlem av Statens pensjonskasse og født i 1958 eller tidligere, har du en individuell garanti som likevel sikrer deg 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved fylte 67 år etter 30 års opptjening.

Forutsetningene for å få denne garantien er at du

  • tar ut tjenestepensjonen og folketrygden samtidig ved 67 år eller senere
  • har 30 års opptjening i 100 prosent stilling

Dersom du tar ut alderspensjon i folketrygden før 67 år, kan samlet alderspensjon bli lavere enn det garanterte nivået.

For dem som ikke har 30 års opptjening i 100 prosent stilling, vil det være en forholdsmessig garanti. Dersom du har 15 års opptjening i 100 prosent stilling vil du få en garanti på 33 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Mer om individuell garanti

Alle reglene er ikke klare

Når du er født i perioden fra 1954 til og med 1958, vil du ha opptjening i folketrygden både etter gammelt regelverk og det nye som ble innført 01.01.2011. 

Viktig! Regelverket for hvordan alderspensjonen fra folketrygden og Statens pensjonskasse skal tilpasses hverandre, er ikke på plass. Derfor kan vi ikke beregne hva du vil få utbetalt i alderspensjon fra oss. Det gjelder selv om du har fått en serviceberegning fra NAV.

Et forslag til nye regler for samordning mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon har vært på høring, men endelig regelverk er ennå ikke vedtatt.