Henrik er født i 1963. Hva får han i pensjon?

Henrik finnes ikke. Summene du finner er ikke eksakte. Dette er et eksempel for å vise hvordan det nye regelverket for offentlig tjenestepensjon kan slå ut for en som er født i 1963.

Henrik er født i 1963

  • Begynte å jobbe i offentlig sektor da han var 27 år
  • Jevn inntekt i offentlig sektor 600 000 kroner
  • Jobber til han fyller 67 år, i 100 prosent stilling
  • Tar ut alderspensjon i tjenestepensjon fra 67 år
  • Tar ut folketrygd fra 67 år
  • Tar ut ny AFP fra 67 år

Henriks alderspensjon: Når Henrik tar ut pensjon ved fylte 67 år, kan samlet pensjon bli omtrent 406 000 kroner, som er 68 prosent av lønnen han hadde da han sluttet i jobb.

Dersom forslaget til ny offentlig tjenestepensjon blir vedtatt, vil det gjelde fra 2020. Henrik, som begynte å jobbe i offentlig sektor i 1990, vil ha 30 års opptjening etter dagens regelverk (kalt gammelt regelverk). Når han går av som 67-åring i 2030, vil han i tillegg ha 10 års opptjening etter nytt regelverk.

Tjenestepensjonen til Henrik blir altså beregnet både etter gamle og nye regler, basert på antall opptjeningsår han har før og etter 2020.

Det gamle regelverket gir en ytelsespensjon, som innebærer at den offentlige tjenestepensjonen beregnes ut fra sluttlønnen. Det vil si at du får minst 66 prosent av sluttlønn samlet fra folketrygd og offentlig tjenestepensjon (før levealdersjustering). Det nye regelverket gir en påslagspensjon, som betyr at alderspensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning med løpende opptjening den tiden han er ansatt i det offentlige. 

I karrieren sin har Henrik hatt flere ulike jobber, med varierende lønn.

For å gjøre overgangen mellom regelverkene mindre brå, er det foreslått ulike overgangstillegg.

Henrik får 2011-tillegg

For de som er født i perioden 1963 – 1967 og som har opptjening før 2011, er det foreslått et årlig tillegg.

Dette tillegget blir omtalt som "2011-tillegget", fordi det er en nedtrapping av den individuelle garantien som årskullene 1953 – 1962 fikk ved overgang til nye opptjeningsregler i folketrygden fra 2011. Henrik får dette tillegget når han går av som 67-åring.

Henrik får ikke overgangstillegg

For de som er født i perioden 1963 – 1970 er det foreslått et "Overgangstillegg", (AFP). Overgangstillegget utbetales mellom 62-67 år, og meningen er å gjøre overgangen fra gammelt til nytt regelverk mest mulig rettferdig for de som går av tidlig.

Fordi Henrik venter med å ta ut pensjon til han er 67 år, får han ikke dette tillegget.

Henrik får ny avtalefestet pensjon (AFP)

AFP var opprinnelig en ordning for å gi ansatte i slitsomme yrker muligheter til å gå av tidlig. I 2011 ble AFP i privat sektor erstattet med en livsvarig ytelse som er mal for den nye AFP i offentlig sektor. Nå er både privat og offentlig AFP i endring, og alt tyder på at de kommer til å ligne mer på hverandre enn før. Det innebærer at offentlig AFP høyst sannsynlig går over fra å være en tidligpensjon du får mellom 62 og 67 år til å bli en livsvarig pensjon du får i tillegg til alderspensjonen – slik AFP er i privat sektor i dag. Og på samme måte som alderspensjonen, vil størrelsen på AFP-pensjonen bli høyere jo lengre du venter med å ta den ut.

Høringsforslaget som våre beregninger er basert på inneholder ingen avklaringer om AFP, men vi har valgt å ta utgangspunkt i det som stod i Pensjonsavtalen som ble inngått 3. mars. Derfor har vi lagt et AFP-tillegg inn i regnestykket.

Avtalen inneholder også et forslag som innebærer at Henrik kan ta ut AFP mellom 62 og 70 år og jobbe samtidig uten at det påvirker pensjonen hans. Det er ikke mulig for den som tar ut offentlig AFP i dag.

Henrik velger å ta ut alderspensjon og AFP samtidig ved fylte 67 år.

Foto: iStockphoto.com