Beregning for deg født 1954 - 1958

Størrelsen på pensjonen er avhengig av

• pensjonsgrunnlagetXPensjons­grunnlagPensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekta det er trekt pensjonsinnskot av og som pensjonen skal bli berekna ut frå.Mer om Pensjons­grunnlag
• stillingsstørrelsenXStillingsstorleik / stillingsstørrelseKor mykje heiltid og deltid du har jobba i yrkeskarrieren din, avgjer storleiken på pensjonsgrunnlaget ditt når du går av med pensjon.Mer om Stillingsstorleik / stillingsstørrelse
• opptjeningstidenXOpptening / opptjeningFrå 2020 vert det innført nye reglar der du tener opp i ei pensjonsbehaldning. Den tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse fram til 2020 blir kalla oppteningstid. Dei nye reglane gjeld alderspensjon for deg som er fødd i 1963 eller seinare. Det er førebels ikkje vedteke nye oppteningsregler for avtalefesta pensjon (AFP), men partane i arbeidslivet er samde om prinsippane for AFP.Mer om Opptening / opptjening.

Hvis du forsørger barn under 18 år, kan du også få barnetilleggXBarne­tilleggDersom du som pensjonist forsørgjer barn under 18 år, kan du ha krav på tillegg i pensjonsutbetalinga.Mer om Barne­tillegg.

Eksempel på beregning av brutto alderspensjon

Jan ønsker å vite hva han vil få i alderspensjon fra Statens pensjonskasse. Han har jobbet i 100 prosent stilling i 25 år og har en pensjonsgivende sluttlønn på 500 000 kroner.

Brutto alderspensjon fra Statens pensjonskasse vil da bli:
500 000 x 66 % x 100 % x 25/30 = 275 000 kroner per år.

I tillegg er størrelsen avhengig av når du ble født og når du tar ut pensjon. Årsaken er at alle pensjoner skal levealdersjusteres.

Hva er levealdersjustering?

Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Den opptjente pensjonen din skal fordeles på det antall år årskullet ditt forventes å leve. Dette kalles levealdersjusteringXLevealders­justeringPensjonen du har tent opp skal fordelast på den mengda år årskullet ditt blir forventa å leve. Dette blir kalla levealdersjustering. Så lenge levealderen aukar, må kvart årskull jobbe lenger enn det førre for å oppnå same pensjon.Mer om Levealders­justering. Alle født i 1943 eller senere vil få pensjonen sin levealdersjustert. Dette gjelder både pensjon fra folketrygden og pensjon fra Statens pensjonskasse.

Levealdersjusteringen gjør vi ved å dele bruttopensjonen på et forholdstallXForholds­talPensjonen din skal fordelast på den mengda år årskullet ditt blir forventa å leve. Mer om Forholds­tal fastsatt av Statistisk sentralbyrå.

Individuell garanti

Levealdersjusteringen kan føre til at du får mindre enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Er du medlem av Statens pensjonskasse og født i 1958 eller tidligere, har du en individuell garanti som likevel sikrer deg 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved fylte 67 år etter 30 års opptjening.

Forutsetningene for å få denne garantien er at du

• tar ut tjenestepensjonen og folketrygden samtidig ved 67 år eller senere
• har 30 års opptjening i 100 prosent stilling

Dersom du tar ut alderspensjon i folketrygden før 67 år, kan samlet alderspensjon bli lavere enn det garanterte nivået.

For dem som ikke har 30 års opptjening i 100 prosent stilling, vil det være en forholdsmessig garanti. Dersom du har 15 års opptjening i 100 prosent stilling vil du få en garanti på 33 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Mer om individuell garanti

Nye samordningsregler

Pensjonen fra Statens pensjonskasse skal samordnes med ytelser fra folketrygden. Samordningsreglene regulerer hvor stor andel av den totale pensjonen som kommer fra folketrygden og fra Statens pensjonskasse.

Når du er født i perioden 1954 til og med 1958, tjener du opp alderspensjon i folketrygden delvis basert på gamle og nye opptjeningsregler.

Nye samordningsregler for offentlig tjenestepensjon.