Ordbok

Søk i ordboken fra a til å og få en kort forklaring på de ordene du lurer på.

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M|N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z|Æ|Ø|Å

|A|

Aldersgrense
Alderen da vi både har rett og plikt til å fratre med alderspensjon, vanligvis 70 år. For enkelte stillinger er det fastsatt lavere aldersgrense (særaldersgrense). Enkelte har en tariffestet rett til å fortsette ut over særaldersgrensen, maks til 67 år. Vi kan også fortsette ut over aldersgrensen dersom arbeidsgiveren tillater det.

Alderspensjon
Alderspensjon er inntektssikring for de som har nådd pensjonsalder. De fleste medlemmer i Statens pensjonskasse har rett til alderspensjon fra oss i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.

Avtalefestet førtidspensjon (AFP)
Dette er en tariffestet førtidspensjonsordning. Du kan gå av med hel eller delvis avtalefestet pensjon fra fylte 62 år. Frem til fylte 65 år er det ditt lokale trygdekontor som administrerer ordningen. Ved fylte 65 år er det Statens pensjonskasse som administrerer ordningen.

Til toppen

|B|

Barnepensjon
Når et medlem av Statens pensjonskasse dør, har avdødes barn som hovedregel  krav på barnepensjon frem til fylte 18 eller 20 år.

Barnetillegg
Du som har uføre  eller alderspensjon kan etter gitte vilkår ha krav på tillegg i pensjonsutbetalingen om du har barn. Dette gjelder kun for barn under 18 år.

Bruttoordning
Statens pensjonskasse garanterer en utbetaling for alderspensjon og uførepensjon som tilsvarer 66 % av pensjonsgrunnlaget ditt. Har du kortere opptjeningstid enn 30 år, reduseres pensjonen tilsvarende. Pensjonsgrunnlaget beregnes ut i fra lønnen og stillingsstørrelsen.

Til toppen

|E|

Ektefellepensjon
Når et medlem av Statens pensjonskasse dør, kan avdødes ektefelle/fraskilte ektefelle eller partner ha krav på ektefellepensjon.

ePensjonsmelding
ePensjonsmelding er en elektronisk utgave av det tradisjonelle pensjonsmeldingsskjemaet.

ePensjonsmelding brukes når du vil melde:
- start av pensjon
- endringer i løpende pensjon
- når en pensjonist går tilbake til løn­net arbeid
- dødsfall


Til toppen

|F|

Fiktivt sluttpoengtall
Inntekten din legges til grunn når folketrygden beregner sluttpoengtall. Sluttpoengtallet er en av variablene ved beregning av din tilleggspensjon.

Folketrygdens sluttpoengtall = Lønn pr. år - gjennomsnittlig grunnbeløp (G) for året / gennomsnittlig G for året..

For å unngå at Statens pensjonskasse gjør fradrag for inntekter som ikke er relatert til samme opptjening hos oss og i folketrygden, beregnes et eget fiktivt sluttpoengtall.

Fiktivt sluttpoengtall = Pensjonsgrunnlag - Grunnbeløpet (G) / G

Førtidspensjon
Personer i stillinger som har lavere aldersgrense enn 70 år kan få pensjon inntil tre år før aldersgrensen. Forutsetningen er at summen av alder og opptjeningstid er minst 85 år.

Avtalefestet pensjon (AFP) er en tariffestet førtidspensjonsordning som gjør at du kan gå av med hel eller delvis avtalefestet pensjon fra fylte 62 år.   

Til toppen

|G|

Garantert pensjonsnivå 
Statens pensjonskasse garanterer en utbetaling for alderspensjon og uførepensjon som tilsvarer 66 % av pensjonsgrunnlaget ditt. Har du kortere opptjeningstid enn 30 år, reduseres pensjonen tilsvarende. Pensjonsgrunnlaget beregnes ut i fra lønnen og stillingsstørrelsen. Ved uførepensjon tar man utgangspunkt i det tidspunkt man blir ufør. Ved alderspensjon legger man til grunn de 30 beste opptjeningsårene.

Gjennomsnittlig stillingsstørrelse  
Dersom du har jobbet deltid, vil du kunne få en gjennomsnittlig stillingsstørrelse som er lavere enn 100 %. Pensjonen reduseres tilsvarende. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse beregnes ut fra de 30 beste yrkesaktive årene du har hatt.

Grunnbeløp (G)
Stortinget endrer grunnbeløpet hvert år for å sikre at pensjoner reguleres i takt med forventet lønns  og prisutvikling.

Grunnpensjon
Utbetales til alle som har pensjon i folketrygden. Grunnpensjonen utgjør 1 G for enslige og 0,85 G for ektefeller og samboere.

Til toppen  

|I|

Innskuddsbasert pensjonsordning
Du betaler inn faste innskudd hvert år. Alderspensjonen bestemmes ut fra innskuddene og avkastningen på disse. Statens pensjonskasse tilbyr ikke denne type ordning.

Til toppen 

|K|  

Knekkpunkt 
Utgjør en begrensning for hvor mye av din lønn som kan medregnes i pensjonsgrunnlaget. Folketrygdens knekkpunkt er 6 G (Grunnbeløp). All inntekt over 6 G medregnes med 1/3.I Statens pensjonskasse var knekkpunktet frem til 1991 8 G. Inntekt mellom 8 og 12 G  ble medregnet med 1/3. Fra 1. juni 2000 ble reduksjonen på 1/3 opp til 12 G opphevet, slik at inntekt opptil 12 G medregnes i pensjonsgrunnlaget.

Til toppen   

|M|

Medlemskap
Har din arbeidsgiver pensjonsordningen sin i Statens pensjonskasse, vil du som arbeidstaker være medlem. Det forutsetter at du jobber 14 timer i uken eller mer, eller at du som lærer har en stillingsstørrelse som utgjør minst 35 % av full stilling.

Til toppen 

|N|

Nettoordning  
Pensjon utbetalt etter en nettoordning tar ikke hensyn til andre pensjonsytelser som for eksempel pensjon utbetalt av folketrygden eller andre pensjonsordninger.

Til toppen 

|O|

Oppsatt pensjon   
Gjelder pensjon til deg som ikke er medlem i dag, men har vært medlem tidligere.  Da du avsluttet arbeidsforholdet med medlemskap i SPK, kan du ha opptjent pensjonsrettigheter til en fremtidig pensjon. Dette kaller vi en oppsatt pensjon. Det stilles krav om minst 3 års opptjeningstid. 
   
Opptjeningstid   
Den tiden du har vært medlem i Statens pensjonskasse kalles opptjeningstid. Full opptjeningstid er for de aller fleste 30 år. Etter gitte regler kan full opptjeningstid være opptil 40 år ved oppsatt pensjon.
   
Overføringsavtalen  
Avtale mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger som sikrer at den pensjonsordningen du sist var medlem av administrerer pensjonsutbetalingen. Statens pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse, Oslo Pensjonsforsikring og andre kommunale og fylkeskommunale ordninger omfattes av Overføringsavtalen.
   
Til toppen

|P|

Pensjonsmeldingsskjema     
Skjema der arbeidsgiver påfører nødvendige opplysninger som Statens pensjonskasse trenger for å starte pensjonen.
   
Pensjonsgrunnlag     
Pensjonsgrunnlaget beregnes ut i fra lønnen og stillingsstørrelsen. Ved uførepensjon tar man utgangspunkt i det tidspunkt man blir ufør. Ved alderspensjon legger man til grunn de 30 beste opptjeningsårene.

Pensjonspoeng
Pensjonsgivende inntekt som er høyere enn folketrygdens grunnbeløp, gir pensjonspoeng. Lønns- og næringsinntekt er pensjonsgivende inntekt.
  
Pensjonspremie   
Som medlem i Statens pensjonskasse betaler du inn en premie på 2 % av lønnen. For å dekke hele finansieringen av pensjonsordningen din, betaler din arbeidsgiver i tillegg mellom 8 og 14 % av lønnen din.
    
Permisjonsavtalen     
Ulike typer permisjoner kan medregnes i din opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Disse er beskrevet i Permisjonsavtalen. Denne gjelder fra og med 01.07.1982. Fra 01.01.2003 ble det gjort endringer som førte til at omsorgspermisjon, velferdspermisjon o.a. kunne medregnes med virkning fra samme dato.
    
Til toppen     

|S|

Samordning
Alle ytelser fra folketrygden skal samordnes med pensjonen fra Statens pensjonskasse. Samordning betyr at vi reduserer pensjonen fra oss med det som utbetales fra folketrygden. Unntak vil være når opptjening ikke er gjort i sammenfallende periode hos oss og i folketrygden. Dette løses ved å beregne et nytt fiktivt poengtall.

Sikringsbestemmelsen
Vanligvis er reguleringstidspunkt for lønn og pensjon 1. mai hvert år. Om du velger å gå av før eller etter oppgjøret, kan ha innvirkning på din pensjonsutbetaling. Det er vanskelig å si på forhånd hva som lønner seg. Sikringsbestemmelsen gjelder for de som valgte å vente med pensjon til etter oppgjøret. I disse tilfellene vil Statens pensjonskasse sammenligne med hva du ville fått om du hadde gått av før reguleringstidspunktet. Vi velger den løsningen som er mest lønnsom for deg.
       
Sluttpoengtall
Inntekten din legges til grunn når folketrygden beregner sluttpoengtall. Sluttpoengtallet brukes til å beregne din tilleggspensjon.

Sluttpoengtall = Lønn pr. år - gjennomsnittlig grunnbeløp (G) for året / gjennomsnittlig G for året.

I formelen regnes G ut fra gammel G de første 4 månedene aktuelt år, samt ny G neste 8 måneder for aktuelt år.
  
Særtillegg    
Særtillegg utgjør minstebeløpet man kan motta fra folketrygden i tillegg til grunnpensjon. Det brukes bare når tilleggspensjonen er lavere enn særtilleggsatsen.
    
Til toppen 

|T|

Tilleggspensjon   
Pensjon som utbetales fra folketrygden. Denne beregnes etter de 20 beste inntektsårene sett i forhold til grunnbeløpet for de aktuelle år.
    
Tjenestepensjonsordning   
Kollektive pensjonsordninger som er knyttet til et arbeidsforhold. Eksempler er Statens pensjonskasse, Kommunal Landspensjonskasse, Oslo Pensjonsforsikring og Akershus fylkeskommunale pensjonskasse.
   
Til toppen 

|U|

Uførepensjon    
Hvis du må redusere stillingsstørrelsen din på grunn av sykdom eller skade, kan du ha rett på uførepensjon fra Statens pensjonskasse. Vi kan innvilge hel eller delvis uførepensjon.
   
Til toppen  

|V|

Vartpenger    
Vartpenger er inntektssikring for de som blir overtallige eller oppsagte fra ikke statlige virksomheter som har medlemskap i Statens pensjonskasse.
    
Til toppen

|Y|

Ytelsesbasert pensjonsordning    
Statens pensjonskasse har en ytelsesbasert pensjonsordning. Dette sikrer en garantert størrelse på pensjonen. Arbeidsgivers innbetaling kan derfor variere noe for å sikre dette garanterte pensjonsnivået.