Norges nye pensjonsordning skal tre i kraft fra 2011. Her er noen nye begreper det kan være godt å kjenne til.
Begrepene som omtales er knyttet til alderspensjon fra folketrygden. Listen utvides etter hvert som ny offentlig tjenestepensjon kommer på plass.
Med nytt regelverk skal inntektspensjonen opptjenes gjennom hele ditt yrkesaktive liv. Den skal beregnes fra første krone du tjener fra du er 13 til du blir 75 år. Dagens 20-årsregel, hvor pensjonen beregnes ut fra de 20 årene med høyest lønn, forsvinner.
Dagens pensjonspoeng erstattes av en såkalt pensjonsbeholdning. Det innebærer at 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din (opp til 7,1 G) settes av hvert år. Så lenge du jobber, vokser pensjonsbeholdningen, og det er totalsummen som er grunnlaget for pensjonen din. Det betyr at det lønner seg å jobbe så lenge som mulig.
Delingstall er direkte knyttet til levealdersjusteringen. Sagt på en annen måte: Delingstallet = forventet levealder for ditt årskull minus din alder når du pensjoneres. Sagt på en annen måte: Delingstallet er det forventede antall år du skal være pensjonist. Når pensjonsbeholdningen deles med dette tallet, beregnes din årlige pensjon.
For årskullene 1943 til 1953 skal dagens opptjeningsmodell fortsatt gjelde. Dermed er det de 20 beste inntektsårene som inngår i pensjonsberegningen. Siden det ikke beregnes en pensjonsbeholdning for disse årskullene, kan ikke delingstallene benyttes direkte. I stedet benyttes forholdstall. Som eksempel er forholdstallet til 1943-årskullet ved 67 år satt til 1. Det betyr at den pensjonsytelsen som er opptjent, blir utbetalt fra 67 år. For 1953-kullet er forholdstallet 1,053. Det innebærer at en person fra dette kullet må jobbe ett år mer enn 1943-kullet for å kunne ta ut den samme pensjonen.
Med ny pensjonsordning blir det mulig å ta ut alderspensjon én eller annen gang i tidsrommet mellom 62 år og 75 år. Pensjonen skal levealdersjusteres, det betyr i praksis at jo lenger du venter, desto høyere utbetaling får du hver måned fordi pensjonen blir utbetalt over færre år.
Nøytralt uttak betyr at totalsummen du får utbetalt i pensjon, blir den samme, uavhengig av når du pensjonerer deg. Går du tidlig av, blir den månedlige summen mindre enn om du venter lenge med å pensjonere deg. Totalt blir beløpet likevel det samme. Dette henger sammen med levealdersjusteringen.
Dette begrepet innføres som benevnelse på den årlige pensjonen (dvs. grunnpensjon og tilleggspensjon) før det er tatt hensyn til uttakstidspunkt. Benevnelsen er innført for å forenkle begrepsbruken, og får ingen konsekvenser. Basispensjonen beregnes for øvrig etter dagens regelverk, dvs. folketrygdlovens kapittel 3.
Fortsetter du å jobbe etter du har tatt ut pensjon, utbetales den ekstra pensjonsopptjeningen fortløpende dersom du mottar hel alderspensjon. Velger du gradert uttak (dvs. at du ikke tar ut full pensjon, men jobber noe) spares de ekstra opptjente rettighetene til neste gang det gjøres en endring i pensjonsgraden. Den andelen som ikke er tatt ut, utgjør restpensjonen din.
Garantipensjonen er et nytt element i pensjonssystemet og gir en minstesikring i alderdommen. Maksimal garantipensjon tilsvarer nivået på dagens minstepensjon og utbetales til personer som ikke har opptjent inntektspensjon eller ikke har opptjent minstenivået ( fra 2011 er garantipensjonen foreslått til rundt 150.000 kroner eller 2G).
Garantipensjonen er også et parameter i forhold til om du har rett til å gå av med fleksibel alder fra 62 år. Et vilkår er at du ved 67 år ville ha hatt et inntektsnivå som minst tilsvarer garantipensjonen.
Pensjonstillegg erstatter dagens særtillegg. Pensjonstillegget beregnes med utgangspunkt i garantipensjonen (minstepensjonen) og basispensjonen.
Gjelder de nye reglene for alle?
Utskriftsvennlig side
Sist oppdatert: 08.02.2010
Get Flash to see this player.
