Ny offentlig tjenestepensjon

Det er spesielt tre endringer i offentlig tjenestepensjon som du bør kjenne til.

Resultatet fra lønnsoppgjøret ble at reglene for offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor videreføres, med nødvendige tilpasninger til den nye folketrygden. Det innebærer noen endringer.  

De tre viktigste endringene:

• Levealdersjustering
• Ny regulering
• Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

Levealdersjustering i folketrygden

Både offentlig tjenestepensjon og folketrygden skal levealdersjusteres, men det gjøres på to forskjellige måter. I ny folketrygd bygger du gradvis opp en pensjonsbeholdning ved at 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din (opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G)) settes av hvert år. I tillegg reguleres beholdningen med den generelle lønnsveksten. Når du fyller 61 år får årskullet ditt utregnet et delingstall. Delingstallet forteller hvor mange år en person i ditt årkull er forventet å leve etter å ha gått av med pensjon.  Pensjonsbeholdningen du har opparbeidet deg skal fordeles over de forventede gjenstående leveårene.

Et eksempel

Er du født i 1963, er det anslått at du kan få følgende delingstall:

Hvis du har en pensjonsbeholdning på 4 millioner kroner når du fyller 62, får du utbetalt en årlig pensjon på 202 429 kroner (4 000 000 / 19,76).  

Levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon

I tjenestepensjonsordningen opparbeider du deg ikke en pensjonsbeholdning, men en rettighet som sier at du får utbetalt minst 66 prosent av sluttlønnen før levealdersjustering når du fyller 67 år. Du må ha vært medlem i 30 år og ha hatt 100 prosent stilling. Fordi du ikke har opparbeidet deg en pensjonsbeholdning, kan ikke delingstall benyttes. I stedet benyttes et forholdstall.

Forholdstallet for en person som er født i 1943-kullet, er satt til 1,0 ved fylte 67 år. Det vil si at dette årskullet ikke omfattes av levealdersjusteringen. Forholdstallet for de som er født i 1953, er anslått til 1,053. 1953-kullet forventes altså å leve lenger enn 1943-kullet, og må derfor fordele den totale pensjonsutbetalingen over en noe lengre periode.

Både delingstallene og forholdstallene blir beregnet ut fra gjennomsnittet av dødelighetsratene for eldre årskull de siste ti årene før fastsettingstidspunktet. De er like for kvinner og menn.

Et eksempel

Vi holder oss til 1963-kullet. La oss anta at du har en sluttlønn på 450 000 kroner og at forholdstallet for 1963-kullet er 1,10 ved fylte 67 år. Bruttopensjonen på 66 prosent skal levealdersjusteres ved å dele den på  forholdstallet. Dermed blir ikke samlet tjenestepensjon og folketrygd ca 66 prosent av sluttlønnen, men ca 60 prosent (66/1,10). I dette eksemplet vil du få en årlig pensjonsutbetaling på 270 000 kroner (450 000 X 60 %) dersom sluttlønnen er 450 000 kroner og du har jobbet 30 år i 100 prosent stilling.

Individuell garanti

Det er gitt en individuell garanti for opptjente rettigheter pr. 1.1.2011 som sikrer at de som har 15 år eller mindre igjen til 67 år er sikret 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ved 67 år etter 30 års opptjening. Det vil si at de som er født i 1958 eller tidligere omfattes av garantiregelen, mens de som er født i 1959 eller senere omfattes ikke av garantiregelen.

Mulighet for å kompensere

Det nye regelverket gir anledning til å kompensere for levealdersjusteringen ved at du kan fortsette i stillingen etter at du har fylt 67 år. Det betyr at alle har mulighet til å oppnå en pensjon som tilnærmet er beregnet etter gammelt regelverk, uten levealdersjustering. Det betyr også at du må arbeide utover fylte 67 år uten å ta ut pensjon. Hvor lenge du må jobbe etter du har fylt 67 år er avhengig av forholdstallet for ditt årskull. Generelt kan man si at jo yngre man er i dag, jo lenger må man arbeide utover fylte 67 år for å kompensere for levealdersjusteringen.

Ny regulering

I dag reguleres opparbeidede pensjonsrettigheter og pensjoner med folketrygdens grunnbeløp, som igjen reguleres i takt med inntektsutviklingen for lønnstakerne. I den nye tjenestepensjonsordningen skal pensjon under utbetaling reguleres etter gjennomsnittlig lønnsvekst fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent. I prinsippet vil dette si at pensjon under utbetaling i den nye tjenestepensjonsordningen reguleres svakere enn i dagens ordning.

Flere valgmuligheter

I dagens pensjonssystem blir både folketrygden og tjenestepensjonen utbetalt når du fyller 67 år. De som har avtale om AFP eller særaldersgrenser kan ta ut pensjon tidligere. Når man har anledning til å gå av med fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 1. januar 2011, gir dette flere valgmuligheter.

I utgangspunktet er det fem aktuelle hovedløp:

1. Jobbe frem til 67 og ta ut tjenestepensjon samordnet med folketrygdpensjonen
2. Ta ut alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 og jobbe ved siden av. Ved fylte 67 år får man tjenestepensjon samordnet med folketrygden.
3. Ta ut alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 uten å jobbe ved siden av. Ved fylte 67 år får man tjenestepensjon samordnet med folketrygden
4. AFP før fylte 67 år. Ved fylte 67 år får man tjenestepensjon samordnet med folketrygden.
5. Ta ut pensjonen senere enn fylte 67 år for å kompensere for levealdersjusteringen

I avtalen står det spesifikt at de som velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, ikke kan ta ut folketrygd- eller tjenestepensjonsberegnet AFP i tillegg.

Nye samordningsregler

Når både folketrygden og de offentlige tjenestepensjonsordningene endres, må også samordningsregelverket endres. I forliket står det at beregning av tjenestepensjonen, herunder samordning med alderspensjonen i folketrygden, skal skje slik at tjenestepensjonen ikke påvirkes av når den nye fleksible alderspensjonen fra folketrygden tas ut. Siden de nye samordningsreglene ikke er ferdige, er det derfor uklart hvordan hovedløpene vil slå ut for den enkelte.