Her finner du svar på de mest vanlige spørsmålene om pensjon og medlemskap vi får inn til vårt kundesenter.
Du er medlem fra den dagen du blir tilsatt i medlemsberettiget stilling og pensjonsinnskudd blir trukket fra lønnen din. Full opptjeningstid i Statens pensjonskasse er 30 år i 100 prosent stilling. Du har mulighet til å sjekke ditt medlemskap på våre interaktive sider.
Du kan gå direkte til siden for bestilling av passord.
Full opptjeningstid kan endres dersom du slutter i medlemsberettiget stilling. Den mulige fulle opptjeningstiden kan likevel ikke settes til kortere enn 30 år eller lengre enn 40 år.
Medlemmer som har sluttet i stilling før pensjonsalderen og har mer enn tre års opptjeningstid fra Statens pensjonskasse og eventuelt annen offentlig tjenestepensjonsordning innunder overføringsavtalen til sammen, har rett til oppsatt pensjon. Den ordningen du sist var medlem av skal utbetale pensjonen. Du har ikke rett til pensjon dersom du har sluttet i stilling før pensjonsalderen og har mindre enn tre års samlet opptjeningstid.
Til toppen
Pensjonene fra Statens pensjonskasse utbetales normalt den 20. i hver måned av NAV. NAV foretar også skattetrekk. Skattekort, kontonummer og opplysning om hvilken bankkonto pensjonen skal settes inn på leveres eller sendes NAV.
Opplysninger om utbetalingen fra Statens pensjonskasse før skatt blir sendt deg i et eget utbetalingsbrev. Dette utbetalingsbrevet vil du motta rundt den 10. i utbetalingsmåneden selv om utbetalingen kan gjelde fra den 1. i måneden.
Ja, dersom du har vært medlem i Statens pensjonskasse, og eventuelt andre offentlige pensjonsordninger vi har overføringsavtaler med, i mer enn tre år til sammen. Denne rettigheten kalles oppsatt pensjonsrett.
Les mer om
For å rette feil i historikken, må vi ha skriftlig dokumentasjon. Eksempler på gyldig dokumentasjon er ansettelsesbrev sammen med lønnsslipper, attester o.l., eventuelt lønnsoppgave eller likningsattest. Dersom du selv ikke har dokumentasjon må du ta kontakt med den arbeidsgiveren det gjelder. Når dokumentasjon fra arbeidsgiver foreligger, vil vi rette opp feilen.
Dokumentasjonen sendes: Statens pensjonskasse, Datakvalitetenheten/MED,Postboks 5364 Majorstuen, 0304 Oslo
Statens pensjonskasse er en tjenestepensjonsordning hovedsakelig for statsansatte og lærere. Du blir medlem i Statens pensjonskasse gjennom din arbeidsgiver og opptjener en tjenestepensjon som skal samordnes med opptjeningen i folketrygden.
Som hovedregel er alle som er bosatt i Norge automatisk medlem av folketrygden. Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved svangerskap og fødsel, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.
Din pensjon i folketrygden består av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. Størrelsen på grunnpensjonen er avhengig av sivilstand og trygdetid, ikke av inntekt. Størrelsen på tilleggspensjonen er avhengig av inntekt og antall yrkesaktive år.
Pensjonen fra Statens pensjonskasse skal samordnes med ytelser fra folketrygden. Årsaken til at vi samordner, er at du ikke kan få full pensjon fra flere steder samtidig. Lov av 6. juli 1957 om samordning av pensjons- og trygdeytelser, pålegger oss å samordne. Uten samordning ville du kunne fått høyere pensjonsutbetaling enn din tidligere lønnsinntekt.
Som hovedregel er du garantert å få 66 prosent av den lønnen du hadde på slutttidspunket forutsatt at du har minst 30 års opptjening i full stilling den dagen du går av med pensjon.
Dersom du ikke har full opptjening - det vil si at du ikke har arbeidet 30 år i full stilling - eller har jobbet deltid, vil din pensjon bli redusert tilsvarende.
Pensjonen fra Statens pensjonskasse vil bli samordnet med pensjon fra folketrygden.
Hovedregelen er at du er garantert å få 66 prosent av den lønnen du har på sluttidspunktet forutsatt at du har minst 30 års opptjening i full stilling den dagen du går av med pensjon. Dersom du ikke har arbeidet 30 år i full stilling, vil pensjonen bli redusert tilsvarende.
Den totale pensjonen vil være en kombinasjon av ytelser fra folketrygden og fra Statens pensjonskasse. Pensjonen fra Statens pensjonskasse er samordningspliktig med ytelsene fra folketrygden. En beregnet ytelse i folketrygden betales fullt ut, mens pensjonen fra Statens pensjonskasse blir redusert som følge av samordningsfradrag. Total utbetaling vil aldri bli mindre enn pensjonen fra Statens pensjonskasse før samordning.
Ellers kan vi vise til spørsmålet Hvor stor blir min alderspensjon? som forklarer nærmere hvordan pensjonen fra Statens pensjonskasse beregnes, og spørsmålet Hva er forskjellen på SPK og folketrygden? som forklarer litt nærmere om folketrygdens ytelser.
For at vi kan beregne din totale alderspensjon, må vi ha en serviceberegning NAV. Det kan du få ved å henvende deg til lokale NAV-kontor.
Statens pensjonskasse har maksimalt tre måneder behandlingstid fra søknaden og pensjonsmeldingsskjema (fra arbeidsgiver) har blitt registrert inn hos oss til søknaden er ferdigbehandlet.
Du sjekke om din søknad med legeerklæring er mottatt ved å logge inn eller ringe vår Personservice på telefon 22 24 15 00.
Alderspensjon og inntektInntekt fra arbeid i privat sektor, det vil si fra arbeidsgivere som ikke har pensjonsordning i Statens pensjonskasse eller andre pensjonsordninger som er med i overføringsavtalen, påvirker ikke bruttopensjonen fra oss. Dersom du også mottar alderspensjon fra folketrygden og denne er redusert på grunn av inntekt, vil vi redusere vårt samordningsfradrag tilsvarende.
Det er unntak for deg som har oppsatte pensjonsrettigheter. Folketrygdens regler for arbeid i tillegg til pensjon skiller ikke mellom inntekt fra offentlig eller privat virksomhet. Dersom du får din pensjonsutbetaling fra folketrygden redusert på grunn av tilleggsinntekt og samtidig mottar oppsatt pensjon fra oss, vil pensjonen fra oss reduseres med samme prosent. Dette gjelder ikke deg som har aldersgrense 60 eller 65 år.
Inntekt fra offentlig stilling eller annen stilling med rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning vil redusere eller stanse pensjonen i forhold til inntekten.
Dersom du blir ansatt med pensjonistlønn, får du som alderspensjonist beholde pensjonen fra Statens pensjonskasse uten reduksjon uavhengig av hvor mye du tjener. Pensjonistlønnen utgjør pr. 1. januar 2010 kr 160 pr. time. Det er unntak for deg som har oppsatte pensjonsrettigheter. Oppsatt alderspensjon blir redusert ved pensjonistlønn dersom du får din pensjonsutbetaling fra folketrygden redusert. Pensjonen fra Statens pensjonskasse reduseres med samme prosent som pensjonen fra folketrygden.
Les mer om alderspensjon.
Uførepensjon og inntektNår du har hatt din uførepensjon i Statens pensjonskasse i ett år, kan du ha en inntekt ved tilfeldig arbeid på inntil 1 G ved 50 prosent uførepensjon eller mer. Ved uføregrad under 50 prosent, skal inntekten justeres etter uføregraden din.
Vær oppmerksom på at slik inntekt kun gjelder ved tilfeldig arbeid som ikke gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, kommunale pensjonsordninger eller eventuelt skriver seg fra arbeid i privat virksomhet. Ved ethvert ordinært arbeidsforhold (fast/midlertidig/vikariat) vil pensjonen bli redusert forholdsmessig. Det gjelder også dersom du mottar attførings- eller rehabiliteringspenger fra folketrygden.
Les mer om uførepensjon.
Avtalefestet pensjon (AFP) og inntektInntekten blir vurdert i forhold til et toleransebeløp på kr 15 000 per kalenderår. Det betyr at du kan tjene inntil kr 15 000 per år ut over den inntekten du har oppgitt ved pensjonsstart, uten at pensjonen blir redusert. Dersom den framtidige inntekten du har oppgitt avviker mer enn kr 15 000, blir det beregnet en ny pensjonsgrad og det skal det tas hensyn til hele inntekten ved fastsetting av den nye graden.
I søknaden om AFP er det viktig at du gir oss beskjed dersom du kommer til å tjene mer enn kr 15 000 i året i tillegg til pensjonen. Dersom det senere viser seg at den reelle arbeidsinntekten din kommer til å avvike med mer enn kr 15 000 fra den sannsynlige inntekten du har oppgitt, må du gi oss skriftlig beskjed om det. Da vil vi regne ut en ny pensjonsgrad og justere din pensjonsutbetaling.
Når den pensjonsgivende inntekten for det enkelte kalenderåret er kjent (det vil si når skatteligningen foreligger), blir det foretatt et etteroppgjør. Dersom det da viser seg at den reelle inntekten avviker med mer enn kr 15 000 fra den inntekten som pensjonen er beregnet etter, vil vi fastsette en ny pensjonsgrad. Det vil da enten bli etterbetalt pensjon eller satt i gang trekk i pensjonen, avhengig av om det er utbetalt for mye eller for lite i pensjon.
Les mer om AFP.
Nei, men alle pensjoner blir regulert i takt med folketrygdens grunnbeløp som fastsettes av Stortinget årlig. Dette skjer som hovedregel med virkning fra 1. mai hvert år.
Økningen i grunnbeløpet skal avspeile den generelle lønns- og kostnadsutviklingen i samfunnet.
Ved dødsfall trenger ikke etterlatte/pårørende å foreta seg noe, da vi automatisk mottar melding fra Rikstrygdeverket eller arbeidsgiver. Unntak fra dette er etterlatte etter medlemmer som ikke lenger var ansatt i medlemsberettiget stilling da de døde, men som hadde oppsatte rettigheter i Statens pensjonskasse. Etterlatte etter disse medlemmene må selv gi skriftlig beskjed til oss. Som etterlatte regnes ektefelle eller registrert partner, og barn under 20 år.
Les mer om oppsatte rettigheter.
Gjenlevende ektefelle etter pensjonist mottar et etteroppgjør som tilsvarer to måneders brutto alders- eller uførepensjon. Dersom den avdøde ikke har gjenlevende ektefelle, utbetales en måneds brutto pensjon til dødsboet. Gjenlevende ektefelle etter medlem som var i stilling ved dødsfallet vil ha rett til et beløp tilsvarende en måneds alderspensjon. Etteroppgjøret er en skattefri engangsutbetaling.
Etterlatte etter yrkesaktive kan ha rett til gruppelivsforsikring fra Statens pensjonskasse. Gjenlevende ektefelle kan også ha rett til etterlattepensjon. Utbetaling fra gruppelivsforsikring er normalt skattefri (skal ikke inntektsbeskattes).
Les mer om gruppelivsforsikring, ektefellepensjon og barnepensjon.
Din arbeidsgiver kan innvilge deg en permisjon - med eller uten lønn - som kan gi rett til å opprettholde ditt medlemskap i permisjonstiden. Eksempler på permisjoner som kan gi deg rett til å opprettholde medlemskapet i SPK, er blant annet fødsels- og omsorgspermisjon.
Utskriftsvennlig side
Sist oppdatert: 17.02.2010
Mitt medlemskap
Hva er pensjon?
Hva er alderspensjon?
Hva er uførepensjon?
Hva er ektefellepensjon?
Hva er barnepensjon?
Pensjonskalkulator(født 1943 - 1953)
Pensjonskalkulator(født før 1943)
Seniorkurs 2010
Skjema og brosjyrer
