Størrelsen på pensjonen

Full uførepensjon utgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget forutsatt at pensjonen er beregnet etter full opptjeningstid som er 30 år. Forsørger du barn under 18 år, får du også utbetalt barnetillegg.

Barnetillegget utgjør 10 % av uførepensjonen for hvert barn. Pensjonen inkludert tillegg for barna kan ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget. Barnetillegget opphører ved fylte 18 år og kan ikke forlenges.

Pensjonens størrelse er avhengig av:

• Pensjonsgrunnlaget
• Pensjonsgivende opptjeningstid
• Uføregrad og stillingsstørrelse
  

Pensjonsgrunnlag
Pensjonsgrunnlaget er den arbeidsinntekten det er trukket pensjonsinnskudd av. Lønnsøkninger som skyldes automatisk opprykk på lønnsstigen, eller alminnelige lønnsreguleringer, får du med deg i beregningen av pensjonsgrunnlaget dersom økningen skjer før du går av med pensjon. Overtid inngår ikke i pensjonsgrunnlaget. 

Begrensning av pensjonsgrunnlaget
Lønn ut over 12 G er ikke pensjonsgivende, og medregnes ikke i grunnlaget for beregning av pensjon.

I folketrygden er lønn opp til 6 G pensjonsgivende, og lønn mellom 6 og 12 G medregnes med 1/3. Vi kompenserer stort sett for denne forskjellen ved å utbetale en tilsvarende større del til pensjonister som får pensjon både fra folketrygden og Statens pensjonskasse.

Pensjonsgivende opptjeningstid
Pensjonsgivende opptjeningstid er den tid du har vært medlem av Statens pensjonskasse. Dette vil normalt si den tid du har blitt trukket pensjonsinnskudd for. Del av år på 6 måneder eller mer medregnes som et helt år ved beregning av den samlede opptjeningstid. Del av år på under 6 måneder medregnes ikke. For å få full pensjon må den pensjonsgivende opptjeningstiden være 30 år eller mer. Pensjonen reduseres forholdsmessig for hvert år du mangler på 30 år. Dette betyr at dersom du oppnår en samlet pensjonsgivende tjenestetid på f.eks. 20 år, får du 20/30 av full pensjon.

Dersom yrkesskade er årsak til uførheten, skal pensjonsgivende opptjeningstid settes til 30 år (dvs. full tid).

Ved uførepensjon får du også medregnet den opptjeningstid du kunne ha oppnådd om du hadde vært frisk og kunne fortsatt i stillingen fram til aldersgrensen. Dersom du kunne ha oppnådd 30 år ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen, får du beregnet full pensjonsgivende opptjeningstid.

Du kan selv finne ut hva din faktiske opptjeningstid er ved å logge inn.

Stillingsstørrelse og uføregrad
Normalt skal en uførepensjon regnes i forhold til den stillingsstørrelse du har på det tidspunktet du blir ufør. Har du hatt varierende stillingsprosent, må du ha hatt stillingen i to år før sykmelding for at pensjonsgrunnlaget skal kunne regnes ut fra denne stillingsstørrelsen. Ved overgang til uførhet fra deltidsstilling kan det være vanskelig å forstå hvordan uføregraden blir fastsatt.Eksempel 1 og 2 illustrerer utregning av uføregrad ved deltid. I eksempel 3 ser du hvordan uførepensjonen blir regnet ut.

Eksempel 1
Anne arbeider 90 % av full stilling.
På grunn av sykdom går hun ned til 50 % av full stilling.
Uføregraden beregnes da slik:
(90 - 50)/90 x 100 = 44,44 %.
Vi runder alltid opp, slik at uføregraden blir 45 %.

Eksempel 2
For at du skal kunne se hvordan uførepensjonen blir regnet ut, følger vi Anne fra eksempel 2 videre. Anne har pga. sykdom gått fra 90 til 50 % stilling. Dette ga som vi så i eksempel 2 en uføregrad på 45 %.
Sum pensjonsgivende opptjeningstid er beregnet til 30 år.
Hun tjener 223 700 kroner i året.

Pensjonsgrunnlaget blir:
223 700 x 0,90 = 201 330.

Annes årlige uførepensjon fra Statens pensjonskasse blir:
201 330 x 66 % x 30/30 x 0,45 = kr 59 795

Samlet inntekt ved overgang fra 90 til 50 % stilling på grunn av uførhet blir dermed:
Lønn i 50 % stilling + uførepensjon = sum lønn og pensjon:
111 850 + 59 795 = kr 171 645.

Inntektstapet ved å gå fra 90 til 50 % stilling pga. uførhet utgjør dermed:
201 330 - 171 645 = kr 29 685.

Nedgangen i disponibel inntekt blir imidlertid mindre som følge av de skatteregler som gjelder for uførepensjon.