Hva er levealdersjustering?

Levealdersjustering er det viktigste elementet i pensjonsreformen. Fra 2011 skal den opptjente pensjonen deles på forventet levealder.

Jo lenger vi lever, desto flere år skal pensjonen utbetales over. I dagens pensjonssystem er det ingen begrensning for hvor lenge man kan få utbetalt pensjon. Det betyr at når levealderen øker slik den gjør i dag, øker også pensjonskostnadene. Samtidig blir det stadig færre yngre arbeidstakere som skal finansiere pensjonsordningene gjennom å betale skatt. Levealdersjusteringen som innføres i 2011, er et sentralt element for å redusere denne kostnadsøkningen. Prinsippet er enkelt - så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon.

Beregner forventet levealder

Både offentlig tjenestepensjon og alderspensjon fra folketrygden skal levealdersjusteres fra 2011. Levealdersjustering betyr i praksis at den opptjente pensjonen skal fordeles på det antall år man forventes å leve. Når et årskull nærmer seg slutten av sitt 61. leveår, regner Statistisk sentralbyrå ut kullets forventede levealder. Dette er likt for kvinner og menn.

Hvis man pensjonerer seg 67 år gammel og alderskullet har en forventet levealder på 87 år, skal altså pensjonen fordeles over 20 år.

Levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon

Når den offentlige tjenestepensjonen etter levealdersjustering skal regnes ut, deles pensjonsgrunnlaget på et forholdstall. 1943-kullet er det første kullet som får tildelt forholdstall, som er satt til 1,0 ved fylte 67 år. Forholdstallet for dem som er født i 1953, er anslått til 1,053.

1953-kullet forventes altså å leve lenger enn 1943-kullet, og må derfor fordele den totale pensjonsutbetalingen på en noe lengre periode. Den årlige utbetalingen blir derfor lavere.

I folketrygden opptjener man en pensjonsbeholdning, og pensjonen regnes ut med delingstall.

Mer om levealdersjustering i folketrygden.

Kullene til og med 1953 – et eksempel

Foreløpig har kun forslag til nytt regelverk for personer født i 1953 eller tidligere, vært ute til høring, og en lovendring er ventet i løpet av våren 2010. Slik kan levealdersjusteringen slå ut for et medlem i 1953-kullet, som:

• Planlegger å ta ut pensjon ved fylte 67 år
• Har et pensjonsgrunnlag på 364 405 kroner (5G)
• Har 40 år opptjening i folketrygden 
• Har full opptjening i Statens pensjonskasse
  

I dette eksempelet blir samlet tjenestepensjon og folketrygd 71 prosent av sluttlønnen, og ikke 66 prosent som er dagens bruttogaranti. Dette skyldes gunstige samordningsregler i dagens ordning. Deles 71 prosent på forholdstallet 1,053, blir pensjon etter levealdersjustering 67,4 prosent, eller 345 679 kroner. Regneeksempelet forutsetter at alderspensjonen i folketrygden tas ut samtidig som tjenestepensjonen, ved fylte 67 år.

Individuell garanti

Levealdersjusteringen gjør at pensjonen kan bli mindre enn 66 prosent av sluttlønnen selv om man har full opptjening. I lønnsoppgjøret i 2009 ble det besluttet at medlemmer av offentlige tjenestepensjonsordninger med 15 år eller mindre igjen til 67 år i 2011, skal få en individuell garanti.